École normale supérieure

École normale supérieure

Grunnlagt		30. oktober 1794
Direktør		Frédéric Worms
Studenter		670 (2007)^[1]
Medlemskap		Conférence des Grandes Écoles Couperin Consortium^[2] Renater^[3] Université franco-allemande^[4] Agence universitaire de la Francophonie^[5]
Nettsted		https://www.ens.fr/


École normale supérieure på Commons

École normale supérieure (også kjent som Normale Sup', Normale, ENS, ENS-Paris, ENS-Ulm eller Ulm) er sannsynligvis den mest prestisjefulle av Frankrikes grandes écoles, hovedanlegget ligger rundt rue d'Ulm i Paris. For ikke å blande sammen med andre grandes écoles med lignende navn, slik som École normale supérieure de Lyon, blir den ofte presisert som 'ENS-Paris' eller 'ENS-Ulm'. ENS har også anlegg i Boulevard Jourdan og i Montrouge (en forstad til Paris), samt en biologiavdeling på landet ved Foljuif.

Oversikt

ENS utdanner forskere, professorer, statlige toppledere, samt næringslivsledere og politiske ledere. Den fokuserer på kombinasjonen av utdanning og forskning, med vekt på en fri læreplan.

Dens alumni omfatter åtte mottagere av Fieldsmedaljen (alle franske mottagere av Fieldsmedaljen har gått på ENS) samt nobelprisvinnere både innen naturvitenskap og humaniora.

Ved siden av ENS har tre andre écoles normales supérieures blitt etablert med tilsvarende målsetninger:

École normale supérieure de Lyon (naturvitenskap),
École normale supérieure lettres et sciences humaines (humaniora),
École normale supérieure de Cachan (ren og anvendt naturvitenskap, sosiologi, økonomi og ledelse, engelsk sprog).

Majoriteten av studentene kommer fra prépas (forberedende klasser, se f.eks. Lycée Louis-le-Grand) og må klare noen av Frankrikes tøffeste inntaksprøver. Studiet ved ENS varer fire år. Mange bruker tredjeåret på agrégation, som gir dem rett til å undervise på videregående skoler og universitet. ENS har årlig 100 studenter innen naturvitenskap og det samme innen humaniora.

Normaliens, som studentene ved ENS er kjent som, holder et toppnivå innen de fagene de undervises i. Normaliens fra Frankrike og EU betraktes som offentlige embedsmenn under utdanning, og får derfor en månedlig lønn mot å tjene Frankrike i ti år, inkludert studietiden. Selv om det sjelden skjer, kan denne bindingstiden betales vekk (f.eks. av et firma som ansetter en tidligere student).

I tillegg til normaliens mottar ENS også utvalgte utenlandske studenter ("internasjonalt utvalg") og utvalgte studenter fra nabouniversitet, som følger den samme læreplanen og mottar det samme stipendet.

Professorene ved ENS kalles «caïmans», og gullfisken i dammen «Ernests».

Matematikklauget Bourbakigruppen har hovedsete ved ENS.

Berømte alumni

Året de begynte på ENS er gitt i parentes.

Naturvitenskap
- Medisin og biologi
  - Louis Pasteur (1843), kjemiker og mikrobiolog
  - Kognitiv neurovitenskap
    - Stanislas Dehaene (1984), nåværende professor i eksperimentell psykologi ved Collège de France
- Fysikere
  - Marcel Brillouin (1878)
  - Edouard Branly (1865)
  - Léon Brillouin
  - Thomas Fink
  - Paul Langevin (1894)
  - Hubert Curien (1945)
  - Yves Rocard
  - Jean Baptiste Joseph Fourier
  - Nobelprisvinnere
    - Claude Cohen-Tannoudji (1953)
    - Pierre-Gilles de Gennes (1951)
    - Serge Haroche (1963), 2012 Nobelprisen i fysikk
    - Gabriel Lippmann (1868)
    - Louis Néel (1924)
    - Jean Baptiste Perrin (1891), 1926 Nobelprisen i fysikk
    - Paul Sabatier (1874)
    - Alfred Kastler (1921), 1966 Nobelprisen i fysikk
- Matematikere
  - Antoine Augustin Cournot
  - Évariste Galois (1829) etablerte Galoisteorien
  - Jean Gaston Darboux
  - Paul Emile Appell (1872)
  - Jacques Hadamard
  - Paul Painlevé (1883)
  - Edouard Lucas
  - Charles Emile Picard
  - Elie Cartan (1888)
  - Emile Borel (1889)
  - Mihailo Petrović (1890)
  - Henri Lebesgue
  - Maurice René Fréchet
  - Pierre Fatou (1898)
  - Szolem Mandelbrojt, medgrunnlegger av Bourbaki
  - André Weil (1922), medgrunnlegger av Bourbaki
  - Henri Cartan (1923), medgrunnlegger av Bourbaki
  - Jean Dieudonné (1924), medgrunnlegger av Bourbaki
  - Jacques Herbrand (1925)
  - Jean Leray (1926)
  - Claude Chevalley (1926)
  - Cahit Arf (1932)
  - Roger Godement (1940)
  - Adrien Douady (1954)
  - Abelprisen
    - Jean-Pierre Serre : vinner 2003
    - Yves Meyer : vinner 2017
  - Vinnere av Fieldsmedaljen (alle franske vinnere ble utdannet ved École Normale Supérieure)
    - Laurent Schwartz (1934): 1950 vinner
    - Jean-Pierre Serre (1945): 1954 vinner
    - René Thom (1943): 1958 vinner
    - Alain Connes (1966): 1982 vinner
    - Pierre-Louis Lions (1975): 1994 vinner
    - Jean-Christophe Yoccoz (1975): 1994 vinner
    - Laurent Lafforgue (1986): 2002 vinner
    - Wendelin Werner (1987): 2006 vinner

Humaniora
- Filosofer
  - Henri Bergson (1878), 1927 Nobelprisen i litteratur
  - Emile Auguste Chartier "Alain" (1889)
  - Hippolyte Taine (1893)
  - Viktor Chaim Blerot
  - Jean Cavaillès (1923)
  - Raymond Aron (1924), politisk filosof
  - Georges Canguilhem (1924), vitenskapsfilosof
  - Jean-Paul Sartre (1924)
  - Maurice Merleau-Ponty (1926), fenomenolog
  - Jean Hyppolite
  - Simone Weil (1928), filosof og mystikker
  - Louis Althusser (1939), marxistisk filosof
  - Michel Foucault (1946)
  - Jacques Derrida (1952)
  - Étienne Balibar (1960)
  - André Comte-Sponville (1972)
- Sosiologer (de studerte filosofi ved ENS)
  - Emile Durkheim (1879), regnes som grunnleggeren av fransk sosiologi
  - Pierre Bourdieu (1951)
  - Raymond Boudon
- Forfattere (noen var filosofer også)
  - Romain Rolland (1886), 1915 Nobelprisen i litteratur
  - Charles Péguy (1894), poet
  - Jean Giraudoux (1903)
  - Jules Romains (1906)
  - Paul Nizan (1924)
  - Paul Bénichou (1927)
  - Robert Brasillach, forfatter, kritikker og nazikollaboratør
  - Julien Gracq (1930)
  - Aimé Césaire (1935)
  - Léopold Sédar Senghor, poet og president i Senegal fra 1960 til 1980
  - Assia Djebar (1955)
  - Éric-Emmanuel Schmitt (1980)
- Litteraturkritikere
  - Jean-Pierre Richard (1941)
  - Gérard Genette,
- Historiske fag
  - Lucien Febvre (1899)
  - Marc Bloch (1904)
  - Marcel Granet (1904), sinolog
  - Georges Dumézil (1916)
  - Neil MacGregor, kunsthistoriker, direktør for British Museum
  - Jacques Soustelle (1929)
  - Jacques Le Goff (1945)
  - Emmanuel Le Roy Ladurie (1949)
- Geografi
  - Paul Vidal de la Blache (1863), regnes som grunnleggeren av moderne fransk geografi
- Journalister
  - Pierre Brossolette (1922)

Økonomer
- Gérard Debreu (1941) fikk 1983 Nobelprisen i økonomi

Politikere
- Jean Jaurès (1878), sosialistleder
- Paul Painlevé (1883), statsminister i 1917 og 1925
- Léon Blum (1890) (utvist i sitt tredjeår), første franske sosialistiske statsminister i 1936
- Édouard Herriot (1891), statsminister 1924-1925, 1926 og 1932
- Georges Pompidou (1931), statsminister fra 1962 til 1968 og president fra 1969 til 1974
- Alain Juppé (1964), statsminister fra 1995 til 1997
- Laurent Fabius (1966), statsminister fra 1984 til 1986

Kjente professorer

Louis Althusser
Samuel Beckett (Nobelprisen i litteratur i 1969))
Pierre Bonnet
Paul Celan
Victor Cousin
John Coates
Fustel de Coulanges
Jacques Derrida
Alfred Des Cloizeaux
Laurent Freidel
Jacques Lacan
Ernest Lavisse
Alfred Kastler (Nobelprisen i fysikk i 1966)
Thomas MacGreevy
Jacqueline de Romilly
Jean-Pierre Serre

Referanser

^ Departementet for høyere utdanning, forskning og innovasjon; https://data.enseignementsup-recherche.gouv.fr/explore/dataset/fr-esr-statistiques-sur-les-effectifs-d-etudiants-inscrits-par-etablissement-hcp/table/?sort=-annee_universitaire; data.gouv.fr; besøksdato: 15. desember 2023.
^ www.couperin.org^{[Hentet fra Wikidata]}
^ discovery.renater.fr, besøkt 21. september 2019^{[Hentet fra Wikidata]}
^ www.dfh-ufa.org, besøkt 27. oktober 2020^{[Hentet fra Wikidata]}
^ web.archive.org, besøkt 23. november 2022^{[Hentet fra Wikidata]}