24-timersløpet i Le Mans
| 24-timersløpet i Le Mans | |||
|---|---|---|---|
 | |||
 | |||
| Generell informasjon | |||
| Idrettsgren | Langdistanseløp, sportsvognsracing, utholdenhetsracing | ||
| Arrangør | Automobile Club de l'Ouest | ||
| Vertsby | Le Mans | ||
| Vertsland | Frankrike | ||
| Arena(er) | Circuit de la Sarthe | ||
| Nettsted | Offisielt nettsted (en) | ||
24-timersløpet i Le Mans (fransk: 24 heures du Mans) er et sportsvognsløp og langdistanseløp som arrangeres på Circuit de la Sarthe i nærheten av Le Mans i Frankrike. Løpet blir derfor gjerne omtalt som bare Le Mans.
Det første løpet ble arrangert 26. og 27. mai 1923 og det har vært holdt hvert år i juni, med unntak av 1956 (juli), 1968 (september) og 2020 (september), og har vært avlyst kun i 1936 (på grunn av økonomi) og fra 1940 til 1948 (på grunn av andre verdenskrig).
Løpet ble første gang arrangert i 1923 for å vise at bilen som fremkomstmiddel tålte store påkjenninger. Derfor ble det arrangert et 24-timers løp. Første året gjennomførte vinneren ca. 2 200 km i løpet av de 24 timene – en snittfart på ca. 92 km/t. I 1971 ble distanserrekorden satt med ca. 5 300 km – en snittfart på ca. 222 km/t.
Banen
Løpet er særlig kjent fordi størstedelen av den 13,629 km lange banen til daglig er offentlig vei.
Mest kjent er «Hunaudieres» langstrekket på baksiden av banen – ofte omtalt som «Mulsanne-raken» (Mulsanne-straight) – fordi dette er veien mellom Le Mans by og landsbyen Mulsanne. Fartsrekorden på Hunaudieres er på over 400 km/t. I dag går det noe saktere fordi denne langsiden har fått to sjikaner som skal senke farten.
Vinnere av billøpet
- 1923 – André Lagache / René Leonard (Chenard & Walcker)
- 1924 – John Duff / Frank Clement (Bentley 3.0)
- 1925 – Gérard de Courcelles / André Rossignol (Lorraine-Dietrich)
- 1926 – Robert Bloch / André Rossignol (Lorraine-Dietrich)
- 1927 – John Benjafield / Sammy Davis (Bentley 3.0)
- 1928 – Woolf Barnato / Bernard Rubin (Bentley 4.4)
- 1929 – Woolf Barnato / Tim Birkin (Bentley 6.6)
- 1930 – Woolf Barnato / Glen Kidston (Bentley 6.6)
- 1931 – Earl Howe / Tim Birkin (Alfa Romeo 8C)
- 1932 – Raymond Sommer / Luigi Chinetti (Alfa Romeo 8C)
- 1933 – Raymond Sommer / Tazio Nuvolari (Alfa Romeo 8C)
- 1934 – Luigi Chinetti / Philippe Etancelin (Alfa Romeo 8C)
- 1935 – John Hindmarsh / Louis Fontes (Lagonda M45R)
- 1936 – Intet billøp
- 1937 – Jean-Pierre Wimille / Robert Benoist (Bugatti Type 57G)
- 1938 – Eugène Chaboud / Jean Trémoulet (Delahaye 135M)
- 1939 – Jean-Pierre Wimille / Pierre Veyron (Bugatti Type 57)
- 1940–1948: Ingen billøp på grunn av andre verdenskrig
- 1949 – Luigi Chinetti / Lord Selsdon (Ferrari 166MM)
- 1950 – Louis Rosier / Jean-Louis Rosier (Talbot-Lago)
- 1951 – Peter Walker / Peter Whitehead (Jaguar C-type)
- 1952 – Hermann Lang / Fritz Riess (Mercedes 300SL)
- 1953 – Tony Rolt / Duncan Hamilton (Jaguar C-type)
- 1954 – José Froilán González / Maurice Trintignant (Ferrari 375)
- 1955 – Mike Hawthorn / Ivor Bueb (Jaguar D-type)
- 1956 – Ron Flockhart / Ninian Sanderson (Jaguar D-type)
- 1957 – Ron Flockhart / Ivor Bueb (Jaguar D-type)
- 1958 – Olivier Gendebien / Phil Hill (Ferrari 250TR)
- 1959 – Carroll Shelby / Roy Salvadori (Aston Martin DBR1)
- 1960 – Olivier Gendebien / Paul Frère (Ferrari TR60)
- 1961 – Olivier Gendebien / Phil Hill (Ferrari TR61)
- 1962 – Olivier Gendebien / Phil Hill (Ferrari 330LM)
- 1963 – Ludovico Scarfiotti / Lorenzo Bandini (Ferrari 250P)
- 1964 – Jean Guichet / Nino Vaccarella (Ferrari 275P)
- 1965 – Jochen Rindt / Masten Gregory (Ferrari 275LM)
- 1966 – Bruce McLaren / Chris Amon (Ford GT-40 Mk.II)
- 1967 – Dan Gurney / A.J. Foyt (Ford GT-40 Mk. IV)
- 1968 – Pedro Rodríguez / Lucien Bianchi (Ford GT-40)
- 1969 – Jacky Ickx / Jackie Oliver (Ford GT-40)
- 1970 – Hans Herrmann / Richard Attwood (Porsche 917K)
- 1971 – Helmut Marko / Gijs van Lennep (Porsche 917K)
- 1972 – Henri Pescarolo / Graham Hill (Matra MS670)
- 1973 – Henri Pescarolo / Gérard Larrousse (Matra MS670B)
- 1974 – Henri Pescarolo / Gérard Larrousse (Matra MS670B)
- 1975 – Jacky Ickx / Derek Bell (Mirage GR8)
- 1976 – Jacky Ickx / Gijs van Lennep (Porsche 936)
- 1977 – Jacky Ickx / Hurley Haywood / Jürgen Barth (Porsche 936)
- 1978 – Jean-Pierre Laussaud / Didier Pironi (Renault-Alpine A 442)
- 1979 – Klaus Ludwig / Bill Whittington / Don Whittington (Porsche 935)
- 1980 – Jean Rondeau / Jean-Pierre Jaussaud (Rondeau M379B)
- 1981 – Jacky Ickx / Derek Bell (Porsche 936)
- 1982 – Jacky Ickx / Derek Bell (Porsche 956)
- 1983 – Vern Schuppan / Al Holbert / Hurley Haywood (Porsche 956)
- 1984 – Klaus Ludwig / Henri Pescarolo (Joest-Porsche 956)
- 1985 – Klaus Ludwig / Paolo Barilla/ John Winter (Joest-Porsche 956)
- 1986 – Derek Bell / Hans-Joachim Stuck / Al Holbert (Porsche 962C)
- 1987 – Derek Bell / Hans-Joachim Stuck / Al Holbert (Porsche 962C)
- 1988 – Jan Lammers / Johnny Dumfries / Andy Wallace (Jaguar XJR-9LM)
- 1989 – Jochen Mass / Manuel Reuter / Stanley Dickens (Sauber-Mercedes)
- 1990 – John Nielsen / Price Cobb / Martin Brundle (Jaguar XJR-12)
- 1991 – Volker Weidler / Johnny Herbert / Bertrand Gachot (Mazda 787B)
- 1992 – Derek Warwick / Yannick Dalmas / Mark Blundell (Peugeot 905)
- 1993 – Gary Brabham / Christophe Bouchut / Eric Hélary (Peugeot 905)
- 1994 – Yannick Dalmas / Hurley Haywood / Mauro Baldi (Dauer-Porsche 962LM)
- 1995 – Yannick Dalmas / JJ Lehto / Masanori Sekiya (McLaren F1 GTR BMW-V12)
- 1996 – Manuel Reuter / Davy Jones / Alexander Wurz (TWR-Porsche)
- 1997 – Michele Alboreto / Stefan Johansson / Tom Kristensen (TWR-Porsche)
- 1998 – Laurent Aiello / Allan McNish / Stéphane Ortelli (Porsche 911 GT-1)
- 1999 – Pierluigi Martini / Yannick Dalmas / Joachim Winkelhock (BMW V12 LMR)
- 2000 – Frank Biela / Tom Kristensen / Emanuele Pirro (Audi R8 LMP)
- 2001 – Frank Biela / Tom Kristensen / Emanuele Pirro (Audi R8 LMP)
- 2002 – Frank Biela / Tom Kristensen / Emanuele Pirro (Audi R8 LMP)
- 2003 – Tom Kristensen / Rinaldo Capello / Guy Smith (Bentley Speed 8 GT)
- 2004 – Seiji Ara / Tom Kristensen / Rinaldo Capello (Audi R8 LMP)
- 2005 – JJ Lehto / Marco Werner / Tom Kristensen (Audi R10 TDI)
- 2006 – Frank Biela / Emanuele Pirro / Marco Werner (Audi R10 TDI)
- 2007 – Frank Biela / Emanuele Pirro / Marco Werner (Audi R10 TDI)
- 2008 – Tom Kristensen / Allan McNish / Rinaldo Capello (Audi R10 TDI)
- 2009 – Marc Gené / Alexander Wurz / David Brabham (Peugeot 908 HDi FAP)
- 2010 – Mike Rockenfeller / Timo Bernhard / Romain Dumas (Audi R15 TDi plus)
- 2011 – Marcel Fässler / André Lotterer / Benoît Tréluyer (Audi R18 TDi)
- 2012 – Marcel Fässler / André Lotterer / Benoît Tréluyer (Audi R18 e-tron quattro)
- 2013 – Tom Kristensen / Allan McNish / Loïc Duval (Audi R18 e-tron quattro)
- 2014 – Marcel Fässler / André Lotterer / Benoît Treluyer (Audi R18 e-tron quattro)
- 2015 – Nico Hülkenberg / Earl Bamber / Nick Tandy (Porsche 919 Hybrid)
- 2016 – Romain Dumas / Neel Jani / Marc Lieb (Porsche 919 Hybrid)
- 2017 - Timo Bernhard / Earl Bamber / Brendon Hartley (Porsche 919 Hybrid)
- 2018 - Fernando Alonso / Sébastien Buemi / Kazuki Nakajima (Toyota TS050 Hybrid)
- 2019 - Fernando Alonso / Sébastien Buemi / Kazuki Nakajima (Toyota TS050 Hybrid)
- 2020 -
Le Mans på film
24-timersløpet på Le Mans har tre ganger vært «hovedpersonen» i filmer:
I 1971 kom Le Mans som ble laget av Steve McQueen. Filmen har lite handling utenom bilkjøringen, men den er til gjengjeld spektakulær. Filmet delvis under løpet i 1970, og delvis etter.
I 2003 kom Michel Valliant, en filmatisering av tegneserien ved samme navn. Filmen gikk rett på DVD i Norge. Filmingen er gjort under løpet i 2002, der produsentene fikk lov til å filme hvis de utvidet pitlane. Derfor er det fra 2002 50 plasser i løpet, ikke bare 48 som tidligere. I tillegg måtte sjåførene som skulle være med å filme under løpet, kvalifisere seg på vanlig måte. Bilene som kjøres av hovedpersonene er Courage C60 (Valliant), og Panoz LM (Leader).
I 2019 kom filmen Ford v Ferrari[1] med Matt Damon og Christian Bale i hovedrollene. Filmen handler om Fords kamp mot Ferrari i 1966-utgaven av Le Mans, hvor Ford entret Le Mans med GT40 utviklet i hovedsak av Carroll Shelby (spilt av Damon) og Ken Miles (spilt av Bale).
Referanser
- ^ Damon, Matt; Bale, Christian; Bernthal, Jon; Balfe, Caitriona (13. november 2019). «Ford v Ferrari». Chernin Entertainment, TSG Entertainment, Turnpike Films. Besøkt 14. september 2020.
