Al-Ḥusaynī-slekten

Abd al-Qadir al-Husayni
Faysal al-Husayni
Hussein al-Husayni
Kamil al-Husayni
Mohammad Amin al-Husayni
Mūsā al-Ḥusaynī

al-Ḥusaynī (arabisk: ﺣﺴﻴﻨﻲ‎), eller al-Husseini, er navnet på en kjent palestinsk klan som tidligere var basert i Jerusalem. Flere av klanens medlemmer hadde sentrale politiske verv, blant annet som borgermestre og stormuftier av Jerusalem, og etablerte og ledet mange palestinske nasjonalistgrupper som kjempet mot den tiltagende ankomst av jødiske immigranter i Palestinamandatet.

Ḥusaynīene tilhører hanafi-sunnismen, en retning innen islam, mens majoriteten av den palestinske befolkningen følger den shafiittiske skole.[1]

Stamfar

Husayniene regner Husayn ibn Ali som sin stamfar; han levde fra 626 til 680 og var den tredje av de tolv imamene som skulle føre profeten Mohammeds budskap videre etter profetens død.

Historie

Ḥusaynīene emigrerte til Jerusalem på 1200-tallet, da korsfarerinnflytelsen i Outremer begynte å falme. Under den britiske mandatsperioden (1920-1948) utgjorde klanen hundrevis av medlemmer, og med de som var i slekt med dem ved inngifte, oversteg antallet flere tusen. De var for det meste konsentrert i Gamlebyen i Jerusalem, men et stort antall medlemmer av familien bodde også i nærheten, som i Sheikh Jarrah, den såkalte «tyske kolonien» i Jerusalem, Katamon, Baka og Musrara.

Ḥusaynīene utgjorde en viktig kraft i opprøret mot Mehmet Ali som styrte Egypt og Palestina i motstand mot den osmanske suverenitet; dette styrket deres forhold til osmanerne.

Ḥusaynīene engasjerte seg senere med motstand og propaganda mot ungtyrkerne som hadde tatt kontroll over Det osmanske rike. Og enda mer engasjerte de seg i motstand etter at Folkeforbundet gav Storbritannia myndighhet over Palestina. I lang tid før Holocaust ble en faktor, hadde sionismen inspirert et økende antall jøder om å forlate Europa for å reise til «det lovede land», Palestina,[1] og Ḥusaynīene engasjerte seg etterhvert kraftig mot dette.

Etter den arabisk-israelske krig i 1948 bosatte det meste av familieklanen seg i Jordan og i gulfstatene. Men flere familieoverhoder som var blitt værende i Gamlebyen i Jerusalem og i de nordlige forsteder til Øst-Jerusalem. Men mange av dem flyktet imidlertid senere på grunn av strid med den jordanske regjering – som da kontrollerte disse delene av byen.

Orient House, som tilhørte Mūsā al-Ḥusaynī, er i Øst-Jerusalem; det ble senere PLOs hovedsete for en tid.

Leiemorderen som drepte Kong Abdullah var antatt medlem av en underjordisk palestinsk organisasjon ledet av Dāwūd al-Ḥusaynī.[2]

Ḥusaynīene var med på å organisere blant annet Den hellige krigs armé, Palestine Arab Party og den høyere arabiske komité, som var involvert i konflikter som opprørene i Palestina i 1920, arabernes opprør i Palestina i perioden 1936–39, og den arabisk-israelske krig i 1948.

Notable medlemmer av al-Husayni-slekten

  • Abd al-Qadir al-Husayni (1907–8. april 1948) – palestinsk nasjonalistisk grunnlegger og leder av Den hellige krigs armé. (sønn av Musa al-Husayni).
  • Adnan al-Husayni (1947-) – generaldirektør av den muslimske waqf som har ansvar for islamske religiøse steder i Jerusalem, som Al-Aqsa-moskéen og Klippemoskéen.
  • Daoud al-Husayni – generalinspektør for Den hellige krigs armé og adjutant til Amin al-Husayni. Medgrunnlegger av Palestinas frigjøringsorganisasjon.
  • Darwish al-Husayni – medlem av den høyere arabiske komité.
  • Faysal al-Husayni (17. juli 1940 – 31. mai 2001) – grunnlegger og leder av Arab Studies Society, leder av Fatah på Vestbredden, Den palestinske selvstyremyndighets minister for Jerusalem-anliggender. (Sønn av Abd al-Qadir al-Husayni.)
  • Farouk Husseiny (2006-) - medlem av Husayni-familien.
  • Fares Husseiny (2009-) - medlem av Husayni-familien og bror av Farouk Husseiny.
  • Hasan ibn Abd al-Latif al-Husayni – mufti av Jerusalem (1781-1806/7).
  • Hatem Husseini (1940-1994) - Leder av Palestinian Information Center i Washington DC, 1978-1982.
  • Hind al-Husayni (25. april 1916 – 13. september 1994) – medlem av Palestine National Council og grunnlegger av barnehjem for palestinske foreldreløse. (Kusine til Abd al-Qadir al-Husayni.)
  • Hussein al-Husayni (- 1918) – borgermester av (1910–1917). (sønn av Salim al-Husayni, bror av Musa al-Husayni.)
  • Ishaq Hatem al-Husayni – forfatter og president av Al Quds-universitetet.
  • Jamal al-Husayni (1894-1982) – sekretær for eksekutivkomiteen for Palestine Arab Congress og Supreme Muslim Council, grunnlegger av Palestine Arab Party og medlem av Den høyere arabiske komité.
  • Kamil al-Husayni (23. februar 1867 – 31. mars 1921) – andre stormufti av Jerusalem (1908–1921, etterfulgt av sin bror Mohammad Amin al-Husayni. (Sønn av Mohammed Taher al-Husayni; bror av Mohammad Amin al-Husayni.)
  • Lena al-Husayni – eksekutivdirektør av Arab American Family Support Center. (Oldebarn av Aref al-Husayni, sheikh av al-Haram al Sharif.)
  • Mohammad Amin al-Husayni (ca. 1897– 4. juli 1974) – palestinsk nasjonalistleder, stormufti av Jerusalem (1921–1948), grunnlegger av Den hellige krigs armé, leder av den høyere arabiske komité. (Sønn av Mohammed Taher al-Husayni; bror til Kamil al-Husayni.)
  • Mohammed Tahir al-Husayni (1842 – 1908), fullt navn: Mohammed Tahir Mustafa Tahir al-Husayni – Hanafi-mufti og qadi (høyestedommer) av Jerusalem (1860s–1908), etterfulgt av sin sønn Kamil al-Husayni i den lignende stilling som stormufti av Jerusalem).
  • Musa al-Husayni (1853–1934) – borgermester av Jerusalem (1918–1920) og formann for Palestinian Arab Action Committee. (Sønn av Salim al-Husayni, bror av Hussein al-Husayni.)
  • Salim al-Husayni ( – 1908) – borgermester av Jerusalem (1882-1897).
  • Serene al-Husayni (1920–2008) – stor bidragsyter til samlingfer og konnskap om palestinske folkedrakter. (Datter av Jamal al-Husayni.)
  • Tewfiq al-Husayni – medlem av Arab Higher Committee.
  • Leila Shahid (1949-) – Palestinsk utsending til Den europeiske kommisjon. (Datter av Serene al-Husayni.)
  • Rafiq al-Husayni, president Mahmoud Abbas' stabssjef.

Litteratur

  • Adel Manna: The Notables of Palestine at the End of the Ottoman Period, 1800-1918, Institute for Palestine Studies, 1995
  • Adel Manna: History of Palestine During the Late Ottoman Period, 1700-1918, Institute for Palestine Studies, 1999
  • Adel Manna: Society and Administration in Jerusalem during the Middle Ottoman Period, Institute for Palestine Studies, 2008
  • Philip Mattar: Encyclopaedia of the Palestinians, Facts on File, 2000, pp. 210-221

Referanser

  1. ^ a b The Rise and Fall of the Husainis Pappe, Ilan. Institute of Jerusalem Studies
  2. ^ Arab Hebronites who came to Jerusalem after 1948 dominate Jerusalem Arab society today Arkivert 26. september 2007 hos Wayback Machine. Arkivert 2007-09-26 hos Wayback Machine Danny Rubenstein, Ha'aretz; 06-06-2001

Eksterne lenker

  • Ilan Pappe: The Rise and Fall of the Husainis (Part I), Autumn 2000, Issue 10, Jerusalem Quarterly,
  • Ilan Pappe: The Husayni Family Faces New Challenges: Tanzimat, Young Turks, the Europeans and Zionism 1840-1922, (Part II) Winter-Spring 2001, Issue 11–12, Jerusalem Quarterly,
  • Adel Manna: « Scholars and Notables. Tracing the Effendiya’s Hold on Power in 18th-Century Jerusalem », i Jerusalem Quarterly n° 32, automne 2007, pp. 5-32, article en ligne
  • The Husseini Group