Alangium : Litteratur, Eksterne lenker Wikipedia, den frie encyklopedi

Alangium

Alangium
Alangium salviifolium
Nomenklatur
Alangium Lam.
Klassifikasjon
Rike		planter
Divisjon		karplanter
Klasse		blomsterplanter
Orden		kornellordenen
Familie		kornellfamilien
Økologi
Antall arter:		24
Habitat:		terrestrisk
Utbredelse:		Afrika, Asia, Australia, stillehavsøyene
Inndelt i

Alangium er en planteslekt som i APG IV-systemet regnes til kornellfamilien. Den ble tidligere ofte regnet til en egen familie, Alangiaceae.

Artene er løvfellende eller eviggrønne trær, busker eller lianer. Bladene er hele med buete nerver og sitter spredt. Blomstene er tvekjønnede og sitter i sidestilte kvaster. Det er 4–10 begerblad og like mange kronblad. Frukten er en steinfrukt med ett eller to frø.

De fleste artene vokser i tropiske og subtropiske deler av Øst- og Sørøst-Asia. Fem arter finnes utenom dette området. Alangium platanifolium har en utbredelse som strekker seg fra Øst-Asia inn i Russlands fjerne østen. Alangium chinense (i vid betydning) er utbredt fra Sørøst-Asia til Afrika. Alangium salviifolium har den største utbredelsen, fra Afrika til Australia, Fiji og Ny-Caledonia. Alangium villosum forekommer fra Sørøst-Asia til Australia og de vestlige stillehavsøyene. Alangium grisolleoides er endemisk for Madagaskar.

I tertiær hadde slekta en vid utbredelse på den nordlige halvkule, og pollen og fruktrester er funnet i Europa og Nord-Amerika. I Mellom-Europa døde Alangium ut i tidlig pliocen, men i Georgia overlevde slekta til calabrium i pleistocen.

Litteratur

«Alangiaceae». Flora of China. Besøkt 2. juli 2017.
C.M. Feng, S.R. Manchester og Q.Y. Xiang (2009). «Phylogeny and biogeography of Alangiaceae (Cornales) inferred from DNA sequences, morphology, and fossils». Mol. Phylogenet. Evol. 51 (2): 201–214. ISSN 1055-7903. PMID 19405190. doi:10.1016/j.ympev.2009.01.017.
«Alangiaceae». L. Watson og M.J. Dallwitz (1992–) The families of flowering plants. Besøkt 2. juli 2017.
W. Krutzsch (1989). «Paleogeography and historical phytogeography (paleochorology) in the Neophyticum». Plant Syst. Evol. 162 (1–4): 5–61. ISSN 1615-6110. doi:10.1007/BF00936909.
V. Teodoridis, Z. Kvaček og D. Uhl (2009). «Pliocene palaeoenvironment and correlation of the Sessenheim-Auenheim floristic complex (Alsace, France)» (PDF). Palaeodiversity. 2: 1–17. ISSN 1869-4802.
I. Shatilova og I. Kokolashvili (2014). «The pollen of genus Alangium in cenozoic deposits of Georgia» (PDF). Bulletin Of The Georgian National Academy Of Sciences. 8 (3): 80–86. ISSN 0132-1447.