Aldous Huxley
| Aldous Huxley | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Aldous Leonard Huxley 26. juli 1894[1][2][3][4]  Godalming (England, Storbritannia) | ||
| Død | 22. nov. 1963[1][2][3][4] (69 år) Los Angeles (USA, California)[5] | ||
| Beskjeftigelse | Lyriker, romanforfatter, filosof, manusforfatter,[6][7] professor, science fiction-forfatter, prosaforfatter | ||
| Utdannet ved | Balliol College Eton College | ||
| Ektefelle | Laura Archera (1956–1963)[8] Maria Huxley (1919–1955)[8] | ||
| Partner(e) | Nancy Cunard Mary Hutchinson[9] | ||
| Far | Leonard Huxley[8] | ||
| Mor | Julia Huxley[8][10] | ||
| Søsken | Andrew Huxley Julian Huxley[8] [Noel] Trevenen Huxley[8] Margaret Arnold Huxley[8] | ||
| Barn | Matthew Huxley[8] | ||
| Nasjonalitet | Storbritannia | ||
| Gravlagt | Compton Village Cemetery[11] | ||
| Språk | Engelsk,[12][13] fransk[14] | ||
| Utmerkelser | James Tait Black Memorial Prize (1939) (for: After Many a Summer) | ||
| Debut | Limbo (1920) | ||
| Notable verk | Vidunderlige nye verden, Time Must Have a Stop, The Art of Seeing, Brave New World Revisited, The Doors of Perception, The Perennial Philosophy, Island, Heaven and Hell, After Many a Summer, Ends and Means, The Devils of Loudun, Grey Eminence, Ape and Essence, Antic Hay, Beyond the Mexique Bay, Crome Yellow, Eyeless in Gaza, Literature and Science, Music at Night, Science, Liberty and Peace, The Crows of Pearblossom, The Genius and the Goddess, Those Barren Leaves, Who Are We?, Kontrapunkt | ||
| Påvirket av | Hans Vaihinger | ||
| Nettsted | https://www.huxley.net | ||
| IMDb | IMDb | ||
| Signatur | |||
 | |||
Aldous Huxley på Commons | |||
Aldous Leonard Huxley (født 26. juli 1894 i Godalming i Surrey i England, død 22. november 1963 i Los Angeles i USA) var en britisk forfatter, som i ettertid er best kjent for den dystopiske framtidssatiren Vidunderlige nye verden (Brave New World) fra 1932.
Liv og virke
Bakgrunn
Huxley var sønn av forfatteren Leonard Huxley og hans hustru Julia Arnold. Moren døde i 1908, da Aldous akkurat var fylt 14 år. Tre år senere fikk han en øyelidelse som sterkt reduserte hans syn. Dette problemet gjorde at han ikke ble aktuell som tjenestegjørende under første verdenskrig. Huxley var sønnesønn av biologen Thomas Huxley og bror av UNESCO-lederen Julian Huxley.
Han studerte i Oxford fra 1913 til 1916.
Forfatter
Fra 1923 til 1930 bodde han i Italia og Frankrike. Han flyttet til USA i 1937 for å unnslippe den ventede krigen i Europa og bodde i Los Angeles til sin død i 1963. Han skrev i de fleste sjangre: romaner, noveller, dikt, reiseskildringer, essay, sakprosa og filmmanuskript. I mellomkrigstiden skrev han «kyniske fabler om hvordan moderne psykologi og naturvitenskap hadde brutt ned tradisjonelle verdier og ført til rotløshet og retningsløshet blant de intellektuelle».[15] Fra slutten av 30-tallet skriver han med «større etisk alvor og [preget] av hans interesse for mystisisme og parapsykologi. Hans senere romaner avspeiler en mystisk gudsopplevelse»[15].
Huxley var engasjert på flere felt, både innen etiske, politiske og esoteriske emner. På 1950-tallet deltok han – i «sin trang til å sprenge erkjennelsens grenser»[15] – i eksperimenter med meskalinrus. Huxley mente at «meskalin ville hjelpe ham å oppleve det samme som Blake og andre kunstnere og visjonære.».[16] Huxley beskriver rusopplevelsen i sitt essay Erkjennelsens porter (The Doors of Perception, 1954) som «var med på å innlede en æra av eksperimentering med narkotiske stoffer»[16]. Bandet The Doors har sitt navn etter Huxleys essay.
Til tross for sin berømmelse ble det ingen særlig oppmerksemhet i massemediene rundt hans bortgang, ettersom John F. Kennedy ble myrdet senere samme dag, 22. november 1963.
Bibliografi (utvalg)
Romaner
- Crome Yellow (1921)
- Antic Hay (1923)
- Kjærlighet mellem paralleller (overs.av Ebba Sparre Nilson, diktene på norsk ved Kristen Gundelach) (Those Barren Leaves) (1925)
- Kontrapunkt (overs.av Ebba Sparre Nilson) (Point Counter Point) (1928)
- Vidunderlige nye verden (overs.av Georg Brochhmann) (Brave New World) (1932)
- Blinde slaver (overs.av Eli Krog) (Eyeless in Gaza) (1936)
- After Many a Summer (1939)
- Tiden tar engang slutt (overs.av Peter Magnus) (Time Must Have a Stop) (1944)
- Apen og sjelen (overs.av Anders Hagerup. Shelley-diktene overs.av Inger Hagerup) (Ape and Essence) (1948)
- Geniet og gudinnen (overs.av Lise Houm) (The Genius and the Goddess) (1955)
- Island (1962)
Noveller
- Limbo (1920)
- Mortal Coils (1922)
- Little Mexican (1924)
- Two or Three Graces (1926)
- Brief Candles (1930)
- The Young Archimedes
- Jacob's Hands; A Fable (Late 1930s)
- Collected Short Stories (1957)
Poesi/lyrikk
- The Burning Wheel (1916)
- Jonah (1917)
- The Defeat of Youth (1918)
- Leda (1920)
- Arabia Infelix (1929)
- The Cicadias and Other Poems (1931)
- First Philosopher's Song
Reiselitteratur
- Along The Road (1925)
- Jesting Pilate (1926)
- Bakom Golfen: gamle verdener og nye (overs.av Ebba Sparre Nilson) (Beyond the Mexique Bay) (1934)
Essaysamlinger
- On the Margin (1923)
- Along the Road (1925)
- Proper Studies (1927)
- Do What You Will (1929)
- Det vulgære i litteraturen (til norsk ved Ellisiv Steen) (Vulgarity in Literature) (1930)
- Music at Night (1931)
- Texts and Pretexts (1932)
- The Olive Tree (1936)
- Ends and Means (1937)
- Words and their Meanings (1940)
- The Art of Seeing (1942)
- The Perennial Philosophy (1945)
- Science, Liberty and Peace (1946)
- Themes and Variations (1950)
- Tomorrow and Tomorrow and Tomorrow (1952)
- Erkjennelsens porter (til norsk ved Niels Chr. Brøgger) (The Doors of Perception) (1954)
- Heaven and Hell (1956)
- Adonis and the Alphabet (1956)
- Gjensyn med den vidunderlige verden (overs.av Lise Houm) (Brave New World Revisited) (1958)
- Litteratur og vitenskap (til norsk ved Brikt Jensen) (Literature and Science) (1963)
Referanser
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, GND-ID 118555081, besøkt 17. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Aldous Leonard Huxley, brockhaus.de, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Munzinger Personen, oppført som Aldous L. Huxley, Munzinger IBA 00000000417, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ https://www.acmi.net.au/creators/76476.
- ^ https://id.lib.harvard.edu/alma/99156828460903941/catalog; HOLLIS; besøksdato: 20. oktober 2023.
- ^ a b c d e f g h Kindred Britain[Hentet fra Wikidata]
- ^ The remarkable relationship of T. S. Eliot and Mary Hutchinson[Hentet fra Wikidata]
- ^ The Peerage[Hentet fra Wikidata]
- ^ Find a Grave[Hentet fra Wikidata]
- ^ http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb11908111q; Autorités BnF; besøksdato: 10. oktober 2015; BNF-ID: 11908111q.
- ^ CONOR.SI, CONOR.SI-ID 7055459, Wikidata Q16744133
- ^ YouTube-video, YouTube-videoidentifikator 9xEiOb_WvDE, Wikidata Q63412991
- ^ a b c sitat fra (no) «Aldous Huxley» i Store norske leksikon.
- ^ a b Sitat fra Mehren & Skys innledning til New Age, 2007. Et utdrag fra Erkjennelsens porter er gjenutgitt på norsk i denne antologien.
Eksterne lenker
- (en) Offisielt nettsted
- (en) Aldous Huxley – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Aldous Huxley på Internet Movie Database
- (no) Aldous Huxley hos Sceneweb
- (sv) Aldous Huxley i Svensk Filmdatabas
- (fr) Aldous Huxley på Allociné
- (en) Aldous Huxley på AllMovie
- (en) Aldous Huxley hos The Movie Database
- (en) Aldous Huxley hos Internet Broadway Database
- (en) Aldous Huxley på Apple Music
- (en) Aldous Huxley på Discogs
- (en) Aldous Huxley på MusicBrainz
- (en) Aldous Huxley på Spotify
- (en) Aldous Huxley hos American National Biography
- (en) Aldous Huxley hos The Peerage
- (en) The international Aldous Huxley Society
- (en) Raymond Fraser, George Wickes (Våren 1960). «Interview: Aldous Huxley: The Art of Fiction No. 24». The Paris Review.
- (en) Portretter i National Portrait Gallery
Portal: Litteratur
