Anhuikjøkkenet

Anhuikjøkkenet (kinesisk: 徽菜, pinyin: Huicai) er et av Kinas åtte store kjøkken. Matkulturen fra traktene rundt Huangshanfjellene i provinsen Anhui er selve utgangspunktet, men kjøkkenet forekommer også i andre deler av Kina med en viss variasjon som følge.^{[trenger referanse]}

Anhuikjøkkenet er kjent for sin bruk av viltvoksende urter, og sine enkle tilberedelsesmetoder. Braisering og stuing er vanlige metoder. Steking og woking er sjeldnere benyttet enn i de andre store regionale kinesiske kjøkken.^{[trenger referanse]} Det finnes tre regionale hovedretninger, én rundt floden Yangtze, én rundt elven Huai, og den tredje i det sørlige Anhui.^{[trenger referanse]}

Anhuikjøkkenet er også sterkt preget av tofu, og kinesisk folklore vil at tofuens tilblivelse skyldes Han-fyrsten Liu An som kom fra Shou (kalte «tofuens hjemby».^[1] Legendene forteller vider at stinkende tofu ble skap av an anhuinesiske håpefulle lærde Wang Zhihe som solgte sitt produkt i Beijing for å ha et levebrød etter at han hadde strøket til den kinesiske embedsmannseksamen. Fra Anhui kommer også hårete tofu.

Anhuikjøkkenet har likhetstrekk særlig med jiangsukjøkkenet.^{[trenger referanse]}