Asbest

Denne artikkelen er om materialet. For artikkelen om den russiske byen se Asbest (by).

Asbest er en gruppe fibrøse mineraler som består av hydrogen-magnesium-silikater, og fibrene har vært kjent siden oldtiden. I Norge kom det forbud mot asbest i byggemateriale og installasjoner i 1985, da asbeststøv lett dras ned i lungene og fører til alvorlige sykdommer, særlig kreft.^[1] I USA ble asbestgruvene stengt i 2002, men det brytes fortsatt asbest i Russland, Kasakhstan og Kina. I 2021 hevdet Journal of Occupational Medicine and Toxicology at det årlig ble brutt 1,3 million tonn asbest de siste årene.^[2]

Der er to hovedgrupper av asbest, serpentin- og amfibol-asbester. Serpentin-asbest danner flak med trådliknende struktur og er hvit av farge, «hvit asbest» som utgjør den vanligste typen asbest brukt i industri. Amfibol-asbestene er brun (amositt) eller blå (crocidolitt). Blå asbest regnes som den mest helsefarlige, men ble brukt som brannisolering i bygninger og båter.^[3] Mineralet finnes mange steder i metamorfe bergarter.

Asbest finnes i berggrunnen i Norge, men ikke vært utvunnet kommersielt. Asbestmaterialer brukt i Norge har i all hovedsak vært importert.^[4][5] Nord på Helgelandskysten (blant annet på Meløy og Rødøy) er det funnet keramikk fra steinalderen inneholdende store konsentrasjoner asbest.^[6] På Klettan nær Røros ble det brutt noe asbest på 1800-tallet i forbindelse med at kobberverket begynte utvinning av krom.^[7] I 1919 tok eierne av aksjeselskapet Kulspids opp et lån fra staten på kr 30 000 for å finansiere en ekspedisjon til Svalbard for oppkjøp av eiendom ved Recherchefjorden der det skulle finnes asbest. Lånet var rente- og avdragsfritt, så staten tok pant i selskapet og la inn klausul om at «forhandlinger om salg eller anden dispositionsret over feltene, f.eks. pantsættelse ikke maa indlödes uten Departementets uttrykkelige samtykke.» Feltene viste seg å være fattige på asbest, så det ble aldri noen utvinning, og klausulen har sperret for eiernes ønske om salg.^[8]

Ordet «asbest» stammer fra gresk: a(ikke) sbestos («slukkbart») via en latinsk feiltolkning av asbestos («ulesket kalk»).^[10][11] Strabon skrev om et gresk steinbrudd på Evvia, der fibrøs asbest-stein ble kardet og spunnet som ull for å bli til klede. Materialet egnet seg til veker i lys, og romerne brukte det også i byggematerialer, siden det isolerer godt og motstår brann og korrosjon. Asbest ble også brukt i liksvøp, håndklær, servietter og hodetøy til kvinner, for som Strabon forklarer, ble stoffet skittent, ble det kastet på ilden og dermed renset, «slik linklede blir rent av å vaskes». kanskje også i vestalinnenes ild^[12] som ikke måtte slukkes om ikke Roma skulle gå under;

På italiensk kalles det også amianto («ren», «ubesmittet») fordi klede av asbestfiber ble renset ved å legges på ilden. Karl den stores bordduk skal ha vært av slikt klede, og han forbløffet sine bordfeller ved å kaste duken i peisen når han ville ha den ren.^[13]

I de siste to tusen år f.Kr. ble asbest blandet i keramikk^[14] produsert i nordre Fenno-Skandinavia, Karelen og Kola. Allerede før 4000 f.Kr fantes det en keramisk tradisjon i nordområdene fra Finland til Sibir, og ca. 2000 f.Kr dukker den første asbest-keramikken opp i Finnmark. Ca 1800 f.Kr hadde den spredt seg til Troms og Nordland, og etter hvert så langt sør som i Sogn.^[15]

Overtroen ville lenge ha det til at asbest stammet fra salamandere, for de hoppet ofte ut av flammene når det ble gjort opp ild. I virkeligheten lå de gjemt under brenselet., men det så ut som de oppstod av ilden. Plinius den eldre hevdet at asbest «beskytter mot alle trylleformler».^[16] Fra gammelt var asbest forbeholdt overklassen – det var like dyrt som gull. Noen arkeologer hevder at liksvøp ble brukt av adelige så asken deres ikke blandet seg med aske fra selve bålet.^[17] Annen bruk kan ha vært til hellige lamper i historisk tid. I medisinen ser det ut som om asbestfibre ble brukt i salver mot kløe og annen hudirritasjon – noe paradoksalt, siden fibre på hud fremkaller kløe. Det er imidlertid mulig at navnet «asbestos» også er brukt om et aluminiumsmineral.

Asbestfibre har vært brukt som pakninger i forbrenningsmotorer, branndrakter og sveisehansker. Fra midten av 1990-tallet har asbest vært forbudt i biltilbehør, inklusive til reparasjon og tetting av eksoslekkasjer (Gun-Gum). Erstatningsmidlene er fibre av Aramid, Twaron og Kevlar (kjent fra skuddsikre vester).

Den første filtersigaretten på verdensmarkedet var sigarettmerket Kent. Det brukte et asbestfiber i sitt mikronite-filter fra 1952 til 1956.^[18]

«Dikkere» var tittelen på håndverkere som «dikket» asbest på plass mellom stein. Norsk Hydro produserte tidligere syre. Før det fantes syrefast stål å oppbevare syren i, reiste Hydro 15-20 meter høye syretårn av rød granitt på sine fabrikkområder, med asbest som tetning mellom steinene.^[19]

Asbest som varmeresistent stoff ble ofte blandet med bindemidler som sement eller limstoffer, og valset ut til plater eller matter. Det ble brukt til bremsesko og -klosser, pakninger i motorer og maskiner, rundt glødelegemer i komfyrplater og elektriske ovner, foruten til eternittplater for kledning av både vegger og tak. Som varmeisolerende og brannsikkert stoff var asbest svært anvendelig, med fleksible og sterke, men strekkfaste fibre.

Innånding av selv relativt små mengder asbeststøv av enkelte sorter har vist seg å føre til økt risiko for sykdom som asbestose (som skyldes innånding av asbeststøv)^[20] og kreft. Mange land har derfor innført forbud mot all bruk av stoffet i byggematerialer og annen bruk som gir risiko at noen eksponeres for stoffet.

Fjerning av asbestholdige byggematerialer fra eldre bygg under restaurering skal foregå med verneutstyr, og det som fjernes, skal pakkes i tett plast.^[21]

• Arbeidstilsynets faktaside om asbest
• Forskrift om asbest hos Lovdata.no
• Miljødirektoratet: Kjemikalie
• Miljøstatus i Norge: Miljøgifter