August von Mackensen

Født6. des. 1849^[1][2][3][4]
LeipnitzDød8. nov. 1945^[1][2][3][4] (95 år)
Habighorst^[5]BeskjeftigelseOffiser, militær leder BarnEberhard von Mackensen
Hans Georg von MackensenNasjonalitetTysklandGravlagtQ124832022^[5]Medlem avCorps Agronomia Hallensis zu GöttingenUtmerkelserJernkorsets storkors
Pour le Mérite
Den sorte ørns ordenTroskap Det tyske keiserrikeVåpenartDen tyske keiserlige hærTjenestetid1869–1919Militær gradGeneral, adjutantEnhetDen keiserlige hærDeltok iDen fransk-prøyssiske krig
Første verdenskrigIMDbIMDb

---

Anton Ludwig Friedrich August von Mackensen (født som August Mackensen 6. desember 1849 i Provinsen Sachsen, død 8. november 1945 i Niedersachsen), var en tysk offiser og generalfeltmarskalk. Han var faren til Eberhard von Mackensen og Hans Georg von Mackensen. Han hadde et anstreng forhold til Hitler og det tredje rike og kritiserte de grusomhetene som den tyske hær utførte under felttoget i Polen

Liv og virke

Bakgrunn

Mackensen fikk sin skolegang i hjembyen, Torgau og Halle og studerte så agronomi ved universitetet i Halle.

Karriere

Han tjenestegjorde under den fransk-prøyssiske krig og første verdenskrig, og er blitt regnet som en av Det tyske keiserrikets mest betydelige militære ledere.^{[trenger referanse]}

Under den fransk-prøyssiske krig tjenestegjorde han som løytnant og ble dekorert med Jernkorset. I 1890-årene tjenestegjorde han blant annet i generalstaben sammen med Alfred Graf von Schlieffen. Da Schlieffen ble pensjonert i 1906, var Mackensen på tale som etterfølger, men denne jobben gikk til Helmuth Johannes Ludwig von Moltke.

Han ble adlet 27. januar 1899 og tildelt adelspredikatet von som en del av navnet.

Etter å ha deltatt ved slaget ved Tannenberg i august 1914, ledet han den niende armé i Polen og inntok Łódź i desember. For sin innsats ved Łódź og Warszawa ble han tildelt Pour le Mérite, den høyeste prøyssiske militære utmerkelsen.

I mai 1915 var han sjef for 11. armé og sto i spissen for den vellykkede offensiven ved Gorlice og Tarnow i Galicia. Han ble da utnevnt til generalfeltmarskalk og tildelt Den sorte ørns orden, den høyeste ridderorden i Preussen. Mackensen viste gjennom sommeren sin dyktighet i å bryte gjennom en motstanders forsvarslinjer.

I oktober 1915 overtok han kommandoen over Sentralmaktenes styrker i Serbia og besatte landet. Senere ledet han kampene i Romania og ble tildelt Jernkorsets storkors, som den ene av fem mottakere av denne under første verdenskrig. Resten av første verdenskrig tjenestegjorde han som militærguvernør i Romania. Etter freden i București i mai 1918 fortsatte han til krigens slutt som militærguvernør, men ble internert da han etter våpenstillstanden 11. november 1918 skulle bringe hjem styrkene, av den ungarske regjering. Han ble holdt tilbake til i november 1919.

Etter den første verdenskrig gikk han av med pensjon. Selv om han var en innbitt monarkist, avstod han først fra politisk virksomhet. Han endret mening i 1924 og engasjerte seg blant annet i Stahlhelm, Bund der Frontsoldaten og ble et forbilde for konservative monarkister.^{[trenger referanse]}

Han støttet Paul von Hindenburg mot Adolf Hitler, men etter den nasjonalsosialistiske maktovertakelsen ble han en passiv støttespiller. Han protesterte imidlertid mot drapene på blant andre Ferdinand von Bredow og Kurt von Schleicher under de lange knivers natt og de grusomhetene som ble gjennomført under felttoget i Polen.^{[trenger referanse]} Hitler og Joseph Goebbels begynte å få en berettiget tvil til hans lojalitet, men Mackensens høye profil gjorde det vanskelig å kvitte seg med ham.^{[trenger referanse]}

Referanser

Eksterne lenker

• (en) August von Mackensen – kategori av bilder, video eller lyd på Commons