Bertrand Renouvin

Bertrand Renouvin
Født15. juni 1943[1]Rediger på Wikidata (80 år)
La Santé-fengselet (Paris)
BeskjeftigelsePolitiker Rediger på Wikidata
Utdannet vedSciences Po
UtdannelseDoktorgrad i statvitenskap
Doktorgrads-
veileder
Henri Morel[2]
FarJacques Renouvin
MorMireille Renouvin
PartiNouvelle Action Royaliste
NasjonalitetFrankrike
Medlem avNouvelle Action Royaliste
Nouvelle Action Royalistes leder
1971–
Medlem av Conseil économique, social et environnemental
1981–1994
RegjeringFrançois Mitterrand

Bertrand Renouvin på Commons

Bertrand Renouvin (født 15. juni 1943 i Paris) er en fransk journalist, politiker og politisk aktiv rojalist.

Biografi

Han er sønn av Jacques Renouvin (1905-1944) og Mireille Tronchon, som begge var motstandsfolk under andre verdenskrig. De møttes under et oppdrag og giftet seg mens de lå i dekning. 29. januar 1943 ble de arrestert av Gestapo, Jacuques ble deportert og døde i konsentrasjonsleiren i Mauthausen, mens Mireille ble sendt til La Santé-fengselet, hvor hun fødte Bertrand. Bertrand hadde et nært forhold til sin onkel, den franske historikeren Pierre Renouvin som hadde stor innflytelse på hans politiske syn.[3][4]

I 1974 tok han doktorgrad i statsvitenskap ved Institut d'études politiques de Paris og i perioden 1981-1994 var han medlem av Conseil économique, social et environnemental (Det økonomiske, sosiale og miljømessige råd) i Frankrike.[5]

Han hadde fra midten av 1970-tallet et nært forhold til orléanistenes tronpretendent Henri d'Orléans (1908-1999), «greven av Paris», og har også nære bånd til Bulgarias tidligere tsar og statsminister Simeon av Sachsen-Coburg-Gotha.[6]

Renouvin har blitt karakterisert som: «Frankrikes mest fremtredende [...] og jordnære monarkist»[7] og har blitt trukket inn av franske media for å kommentere hendelser og begrep knyttet til monarki og monarkisme flere ganger.[8][9]

Politisk engasjement

Renouvins politiske engasjement startet i ungdomstiden, og han var i 1971 med på å grunnlegge Nouvelle Action française (NAF), som i 1978 ble Nouvelle Action Royaliste (NAR). En rojalistisk (orléanistisk) bevegelse som blir beskrevet som «venstrerojalister» og «maorassienere» (av den kommunistiske Mao og den tradisjonelle rojalisten Maurras).[10] Renouvin selv beskriver sin egen politikk som svært nær den opprinnelige gaullismen, karakterisert av en antifascisme med rot i motstandskampen og med en tydelig anti-neo-liberalistisk holdning.[11][12]

Som frontfiguren i Nouvelle Actione Royaliste og politisk redaktør for bevegelsens partiavis Royaliste skriver han regelmessige redaktører og kommentarer der og i andre tidsskrift og aviser.

Valg

Renouvin har stilt til valg for NAR en rekke ganger. Første gang i 1974, som kandidat til presidentvalget i Frankrike hvor han fikk 0,17 prosent av stemmene i den første valgomgangen.[13][14] Det var en liten sensasjon ettersom han var den første rojalistiske presidentkandidaten.[15]

Videre stilte Renouvin som rojalistenes kandidat til parlamentsvalget (for Nantes) i 1978 og i 1986 (for Angers) og til kommunevalget i Paris i 1977 og i 1983.

Han appellerte velgerne sine til å stemme François Mitterrand i presidentvalget i 1981 og var med på å lede valgkampanjen til Mitterrand i 1988.[5]

I det franske presidentvalget i 2002 valgte Renouvin å støtte Jean-Pierre Chevènement, som i Renouvins øyne var den eneste kandidaten i stand til å samle nok støtte fra både høyre- og venstresiden til å gjenvinne Frankrikes posisjon i verden. For å sette kraft bak ordene deltok Renouvin selv som NARs representant i Chevènements og hans Pôle républicains valgkampanje.[16]

Og i 2012, appellerte han til velgerne om å støtte Nicolas Dupont-Aignans kandidatur.[17]

Publikasjoner

  • Le Projet royaliste, Paris, Institut de politique nationale, Paris, 1973.
  • Le Désordre établi, Paris, Stock, 1974.
  • La République au Roi dormant, Paris, Hachette, 1985.
  • La Révolution tranquille, Paris, Éd. Royaliste, 1981.
  • Charles Maurras, L'Action française et la question sociale, Paris, Éditions Royaliste, "Collection Lys rouge, 1982 (texte remanié d'une thèse de 3eme cycle en droit).
  • L'Utilité économique et commerciale de la langue française, Séances des 29 et 30 mars 1989, rapport présenté au Conseil économique et social par M. Bertrand Renouvin, Paris, Direction des journaux officiels, "Journal officiel de la République française", 1989.
  • Les Enfants de Kropotkine, Paris, Ramsay/de Cortanze, 1990. ISBN 2-85956-822-0
  • Les Relations culturelles entre la France et l'Europe centrale et orientale, Séances des 8 et 9 décembre 1992 du Conseil économique et social, rapport présenté par M. Bertrand Renouvin, Paris, Direction des journaux officiels, "Journal officiel de la République française", 1992.
  • L'Amour discret de la patrie, essai, Paris, Ramsay/de Cortanze, 1992. ISBN 2-84041-000-1
  • Les Relations économiques entre la France et l'Europe centrale et orientale, Séances des 26 et 27 avril 1994, rapport présenté par M. Bertrand Renouvin, Paris, Direction des journaux officiels, "Journal officiel de la République française", 1994.
  • Derniers jours avant la révolution, Paris, J.-C. Lattès, "Convictions", 1994. ISBN 2-7096-1475-8
  • Le Royalisme : histoire et actualité, Paris, Economica, "Mieux connaître", 1997. ISBN 2-7178-3429-X
  • Une Tragédie bien française : le Front national contre la nation, Paris, Ramsay, 1997. ISBN 2-84114-341-4
  • Les Bourgeois du crépuscule, Paris, Arléa, 1998. ISBN 2-86959-420-8
  • en collaboration avec Sylvie Fernoy, Le Krach de l'euro, Monaco et Paris, Éditions du Rocher, 2001. ISBN 2-268-04111-5
  • La Nation et l’Universel. 40 ans de débats dans Royaliste, Paris, IFCCE, Col. Cité, 2015. ISBN 978-2-9554728-0-4
  • Vichy, Londres et la France, Paris, coll. Le Poing sur la table, éditions du Cerf, 2018. ISBN 978-2-204-12620-5

Referanser

  1. ^ Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6xf4x1t, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ www.sudoc.fr[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Pérovic, Dragan (24. januar 2015). «Bertrand Renouvin, fils de Mireille et Jacques, resistants». La Montagne. 
  4. ^ ««Vie de fonds. Une révolution dans le Royalisme» av Christophe Barret i Mémoire d'avenir nr. 27, s. 6, juli-september 2017». Arkivert fra originalen 29. juli 2017. Besøkt 24. mai 2018. 
  5. ^ a b Renouvin, Bertrand (2009): «Biographie» På: Le blog de Bertrand Renouvin.
  6. ^ «Souvenirs sur le Comte de Paris». Besøkt 26.05.2018. 
  7. ^ «A Royal Pain in La France» av Stephen O'Shea i Mother Jones Magazine, juli 1989. Besøkt 5. april 2017
  8. ^ «Interview de Bertrand Renouvin sur France Info à l'occasion du mariage de Kate et William» av Chloé Leprince og Carolinge Caldier på France Info. Lastet opp 25. januar 2015. Besøkt 9. april 2017
  9. ^ «Infox? Intox? Un référendum au Brésil pour ou contre le retour de la monarchie» Double jeu av S. Wislin, L. Cousin, A. Lavaleix og H. Bouchardet på Antenne 2, 29. februar 1992. Besøkt 9. april 2017
  10. ^ Kaplan, S.L. (1995)
  11. ^ Jacques Sapir : Projet pour une rupture décisive
  12. ^ «Quand des royalistes appellent à la grève générale». Arkivert fra originalen 10. desember 2012. Besøkt 24. mai 2018. 
  13. ^ Campagne présidentielle de 1974 : affiches
  14. ^ Campagne présidentielle de 1974 : profession de foi
  15. ^ «Histoires d'Info. Comment éviter "les candidatures fantaisistes"? (1976)» av Thomas Snégaroff, publisert 23/02/2017
  16. ^ Spesialnummer tilhørende Royaliste nr. 792, 15. april til 28. april 2002
  17. ^ Bertrand Renouvins blogg, 9. april 2012 : « Nous avons choisi Nicolas Dupont-Aignan »

Litteratur

  • Kaplan, S.L. (1995), Farewell, Revolution: Disputed Legacies : France, 1789/1989. New York: Cornell University Press.

Eksterne lenker

  • (fr) Offisiell blogg Rediger på Wikidata
  • (en) Bertrand Renouvin – kategori av bilder, video eller lyd på Commons Rediger på Wikidata
  • Bertrand Renouvins biografi på bloggen hans
  • Hjemmesiden til Nouvelle Action royalist.
  • Renouvins tv-tale 3. mai 1974, før den første valgrunden.
  • Reportasje fra 14. februar 1986, hvor Renouvin presenterer sine tanker som kandidat i parlamentsvalget.
Oppslagsverk/autoritetsdata
Prabook · BIBSYS · VIAF · GND · LCCN · ISNI · BNF · BNF (data) · SUDOC