Betelgeuse

Betelgeuse (α Ori)
Observasjonsdata
Epoke J2000.0
StjernebildeOrion
Uttale/betelgˈøsə/[2]
Rektascensjon05t 55m 10.3053s[1]
Deklinasjon+07° 24′ 25.426″[1]
Karakteristikk
SpektralklasseM2Iab[1]
Størrelsesklasse (V)0.42 (0.3 to 1.2)[1][4]
Størrelsesklasse (J)-2.99 ± 0.10[1]
Fargeindeks U–B2.06[3]
Fargeindeks B–V1.85[3]
Fargeindeks 186
VariabelklasseSRC semiregular, semiregulær variabel stjerne
Astrometri
Radialhastighet (Rv)+21.91[1] km/s
Egenbevegelse (μ)RA: 24.95 ± 0.08[5] mas/år
DEK: 9.56 ± 0.15[5] mas/år
Parallakse (π)5.07 ± 1.10 mas[5]
Avstand643 ± 146[5] ly
(197 ± 45[5] pc)
Absolutt størrelsesklasse (MV)−6.02[6][a]
Detaljer
Masse7.7–20[7] M☉
Radius950–1200[7] R☉
Overflategravitasjon
(log g)		-0.5[8]
Luminositet120000±30000[7][9][b] L☉
Temperatur3140–3641[7][10][11] K
Metallisitet [Fe/H]0.05[13] dex
Rotasjonshastighet (v sin i)5[11] km/s
Alder~7.3×106[6][12] år
Andre betegnelser
Betelgeuse, α Ori, 58 Ori, HR 2061, BD +7° 1055, HD 39801, FK5 224, HIP 27989, SAO 113271, GC 7451, CCDM J05552+0724AP, AAVSO 0549+07
Referansedatabaser
SIMBAD«data». 

Betelgeuse (/betelgˈøsə/)[2] også kjent ved Bayer-betegnelsen Alfa Orionis (α Orionis, α Ori), er den niende mest lyssterke stjernen på nattehimmelen og den nest mest lyssterke i stjernebildet Orion. Stjernen er utpreget rødlig og er en semiregulær variabel stjerne hvis tilsynelatende størrelsesklasse varierer mellom 0,2 og 1,2 – den største variasjonen blant alle stjernene av første størrelsesklasse. Sammen med Procyon og Sirius utgjør Betelgeuse Vintertriangelet og markerer sentrum av Vintersekskanten. Stjernens navn er avledet fra det arabiske يد الجوزاء Ibt-al-djausa, som betyr «kjempens skulder».[2]

Stjernen er klassifisert som en rød superkjempe med spektralklasse M2Iab og er en av de største og mest luminøse stjernene som er mulig å observere. Hvis Betelgeuse befant seg på solens sted, ville overflaten strukket seg forbi asteroidebeltet og muligens til utenfor banen til Jupiter. Planetene Merkur, Venus, jorden og Mars ville alle befunnet seg i stjernens indre. Estimater av massen har dårlig avgrensning, men går i fra 5 til 30 ganger solens masse. Avstanden fra jorden ble i 2008 estimert til 640 lysår, noe som gir en gjennomsnittlig absolutt størrelsesklasse på −6,02.

Alderen til Betelgeuse har blitt estimert til å være 10 millioner år. Det vil si at stjernen har utviklet seg svært raskt på grunn av den høye massen. Etter å ha blitt kastet ut fra sitt fødested i Orion OB1-forbindelsen – som inkluderer stjernene i Orions belte – har denne røde rømlingen blitt observert i bevegelse gjennom det interstellare materiet med en hastighet på 30 km/s. Dette skaper et buesjokk som er over fire lysår bredt. Stjernen, som i dag befinner seg sent i sin fase, forventes å gå gjennom livssyklusen før den eksploderer som en Type II-supernova i løpet av en million år. En observasjon gjort av Herschelteleskopet i januar 2013 bemerket at stjernes vider krasjer mot det omkringliggende interstellare materiet.[14]

I 1920 ble Betelgeuse den andre stjernen (etter solen) som fikk målt vinkelstørrelsen på fotosfæren. Siden da har forskere brukt teleskoper med ulike tekniske parametere for å måle kjempestjernen, ofte med motsigende resultater. Studier siden 1990 har gitt en vinkeldiameter (tilsynelatende størrelse) som går fra 0,043 til 0,056 buesekunder. Dette misforholdet forårsakes i stor grad av stjernens tendens til å endre form i perioder. På grunn av randformørkelse, variablitet og vinkeldiameter som varierer med bølgelengder, er mange av stjernens egenskaper kun kjent med dårlig nøyaktighet. I tillegg til disse utfordringene er overflaten av Betelgeuse skjult av en kompleks, asymmetrisk kappe omtrent 250 ganger større enn stjernen, forårsaket av enorme massetap.

Observasjonshistorie

Betelgeuse og den røde fargen har vært nedtegnet siden antikken; den klassiske astronomen Ptolemaios beskrev fargen på stjernen som ὑπόκιρρος (hypókirros), et begrep som senere ble beskrevet av oversetteren av Ulug Beks Zij-i Sultani som rubedo, latinsk for «rødhet».[c][15] I det nittende århundre, før de moderne systemene med stjerneklassifiseringer, inkluderte Pietro Angelo Secchi Betelgeuse som en av prototypene for hans klasse III (oransje til rød).[16] Til motsetning observerte Ptolemaios og kinesiske astronomer tre tiår tidligere Betelgeuse med en gul farge, som antydet at stjernen kan ha vært en gul superkjempe i en periode rundt vår tidsregning[17] – en spennende mulighet med dagens forskning på komplekse sirkumstellare miljøer rundt disse stjernene.[18]

Delvis formørking i 2019–2020

I 2019 gjennomgikk Betelgeuse en merkbar og uventet reduksjon i observert lysstyrke. Denne reduksjonen var godt synlig for det blotte øye, og vedvarte inn i 2020. En gruppe astronomer konkluderte i 2022, på bakgrunn av tolkinger av observasjoner fra blant annet Hubble-teleskopet, med at formørkningen skyldtes en utblåsning av masse fra stjernens overflate (surface mass ejection – SME) i 2019. Massen som ble blåst ut førte til at fotosfæren kjølnet og skapte en støvsky, noe som fikk stjernen til se mørkere ut fra Jorda. Et slikt utbrudd er ikke tidligere observert fra noen stjerne.

Utblåsning av masse fra overlaten til Betelgeuse medførte i 2019 en formørkelse som vedvarte in i 2020.

Utbruddet medførte at svingninger i stjernens lysstyrke, som i en årrekke er observert med en syklus på om lag 400 dager, ble forstyrret. I august 2022 er denne syklusen ennå ikke gjenopprettet.[19]

Noter og referanser

Noter
  1. ^ Beregninger av absolutt størrelsesklasse kan variere betydelig avhengig av de antatte målingene av parallaksen. En absolutt størrelsesklasse på −6,02 antar den SIMBAD-registrerte gjennomsnittlige tilsynelatende størrelsesklassen 0,42 og de nyeste avstandestimatene på 197 parsec. Gitt en variabilitet på 0,2–1,2 kan den absolutte størrelsesklassen sies å være mellom −6,27 og −5,27.
  2. ^ For detaljerte beregninger av stjerneradius, og implikasjoner forbundet med stjernens luminositet, se beregningsutfordringer i artikkelen om luminositet.
  3. ^ Stella lucida in umero dextro, quae ad rubedinem vergit. «Lys stjerne i høyre skulder, som inklinerer rødhet»
Referanser
  1. ^ a b c d e f g SIMBAD. sfn error: no target: CITEREFSIMBAD (help)
  2. ^ a b c Aschehoug og Gyldendals Store norske leksikon. sfn error: no target: CITEREFAschehoug_og_Gyldendals_Store_norske_leksikon (help)
  3. ^ a b Nicolet 1978, s. 1–49. sfn error: no target: CITEREFNicolet1978 (help)
  4. ^ Davis 2000. sfn error: no target: CITEREFDavis2000 (help)
  5. ^ a b c d e Harper, Brown & Guinan 2008, s. 1430–1440. sfn error: no target: CITEREFHarperBrownGuinan2008 (help)
  6. ^ a b Wolfram 2009. sfn error: no target: CITEREFWolfram2009 (help)
  7. ^ a b c d Mohamed, Mackey & Langer 2012, s. A1. sfn error: no target: CITEREFMohamedMackeyLanger2012 (help)
  8. ^ Lobel & Dupree 2000, s. 454–474. sfn error: no target: CITEREFLobelDupree2000 (help)
  9. ^ Smith, Hinkle & Ryde 2009, s. 3558–3573. sfn error: no target: CITEREFSmithHinkleRyde2009 (help)
  10. ^ Harper, Brown & Lim 2001, s. 1073–1098. sfn error: no target: CITEREFHarperBrownLim2001 (help)
  11. ^ a b Kervella et al. 2009, s. 115–125. sfn error: no target: CITEREFKervellaVerhoelstRidgwayPerrin2009 (help)
  12. ^ Det europeiske sørobservatorium. sfn error: no target: CITEREFDet_europeiske_sørobservatorium (help)
  13. ^ Ramírez et al. 2000, s. 205–220. sfn error: no target: CITEREFRamírezSellgrenCarrBalachandran2000 (help)
  14. ^ Science Daily, 22. januar 2013. sfn error: no target: CITEREFScience_Daily (help)
  15. ^ Allen 1963, s. 310–312. sfn error: no target: CITEREFAllen1963 (help)
  16. ^ Brück 1979, s. 7–20.
  17. ^ New Scientist, s. 238, 22. oktober 1981. sfn error: no target: CITEREFNew_Scientist (help)
  18. ^ Levesque 2010, s. 103. sfn error: no target: CITEREFLevesque2010 (help)
  19. ^ Dupree m.fl, 2022. sfn error: no target: CITEREFDupree_m.fl,_2022 (help)

Litteratur

Bøker
  • Allen, Richard Hinckley (1963). Star Names: Their Lore and Meaning (engelsk) (reprint utg.). New York: Dover Publications Inc. ISBN 0-486-21079-0. 
  • Simpson, J.; Weiner, E. (red), red. (1989). «Betelgeuse». Oxford English Dictionary (2. utg.). Oxford: Clarendon Press. s. 130. ISBN 0-19-861186-2. CS1-vedlikehold: Flere navn: redaktørliste (link)
Artikler
  • Lobel, Alex; Dupree, Andrea K. (2000). «Modeling the Variable Chromosphere of α Orionis» (PDF). The Astrophysical Journal, (engelsk). 545 (1). Bibcode:2000ApJ...545..454L. doi:10.1086/317784. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)
  • Harper, Graham M.; Brown, Alexander; Lim, Jeremy (2001). «A Spatially Resolved, Semiempirical Model for the Extended Atmosphere of α Orionis (M2 Iab)». The Astrophysical Journal (engelsk). 551 (2). Bibcode:2001ApJ...551.1073H. doi:10.1086/320215. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)
  • Harper, Graham M.; Brown, Alexander; Guinan, Edward F. (2008). «A New VLA-Hipparcos Distance to Betelgeuse and its Implications» (PDF). The Astronomical Journal (engelsk). 135 (4). Bibcode:2008AJ....135.1430H. doi:10.1088/0004-6256/135/4/1430. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)
  • Kervella, P.; Verhoelst, T.; Ridgway, S.T.; Perrin, G.; Lacour, S.; Cami, J.; Haubois, X. (2009). «The Close Circumstellar Environment of Betelgeuse. Adaptive Optics Spectro-imaging in the Near-IR with VLT/NACO» (PDF). Astronomy and Astrophysics (engelsk). 504 (1). Bibcode:2009A&A...504..115K. arXiv:0907.1843 Åpent tilgjengelig. doi:10.1051/0004-6361/200912521. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)
  • Levesque, E. M. (2010). «The Physical Properties of Red Supergiants» (PDF). Astronomical Society of the Pacific (engelsk). 425 Hot and Cool: Bridging Gaps in Massive Star Evolution ASP Conference Series. Bibcode:2010ASPC..425..103L. arXiv:0911.4720 Åpent tilgjengelig. 
  • Mohamed, S.; Mackey, J.; Langer, N. (2012). «3D Simulations of Betelgeuse's Bow Shock». Astronomy & Astrophysics (engelsk). 541, id.A1. Bibcode:2012A&A...541A...1M. arXiv:1109.1555v2 Åpent tilgjengelig. doi:10.1051/0004-6361/201118002. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)
  • «Ancient Chinese Suggest Betelgeuse is a Young Star». New Scientist (engelsk). 92 (1276). 22. oktober 1981. 
  • Nicolet, B. (1978). «Catalogue of Homogeneous Data in the UBV Photoelectric Photometric System». Astronomy & Astrophysics (engelsk). 34. Bibcode:1978A&AS...34....1N. 
  • Ramírez, Solange V.; Sellgren, K.; Carr, John S.; Balachandran, Suchitra C.; Blum, Robert; Terndrup, Donald M.; Steed, Adam (juli 2000). «Stellar Iron Abundances at the Galactic Center» (PDF). The Astrophysical Journal, (engelsk). 537 (1). Bibcode:2000ApJ...537..205R. arXiv:astro-ph/0002062 Åpent tilgjengelig. doi:10.1086/309022. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)
  • Smith, Nathan; Hinkle, Kenneth H.; Ryde, Nils (2009). «Red Supergiants as Potential Type IIn Supernova Progenitors: Spatially Resolved 4.6 μm CO Emission Around VY CMa and Betelgeuse» (PDF). The Astronomical Journal (engelsk). 137 (3). Bibcode:2009AJ....137.3558S. arXiv:0811.3037 Åpent tilgjengelig. doi:10.1088/0004-6256/137/3/3558. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)
  • Dupree, Andrea K.; Strassmeyer, Klaus G.; Calderwood, Thomas; Granzer, Thomas; Weber, Michael; Kravchenko, Kateryna; Matthews, Lynn D.; Montargès, Miguel; Tappin, James; Thompson, William T. (4. august 2022). «The Great Dimming of Betelgeuse: a Surface Mass Ejection (SME) and its Consequences» (PDF). The Astrophysical Journal (engelsk). CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)
Annen trykt litteratur
  • Brück, H.A. (1979). «P. Angelo Secchi, S. J. 1818–1878». Spectral Classification of the Future, Proceedings of the IAU Colloq. 47. Vatikanstaten. Bibcode:1979RA......9....7B. 
Nettsider
  • Davis, Kate (AAVSO Technical Assistant, Web) (desember 2000). «Variable Star of the Month: Alpha Orionis» (engelsk). American Association of Variable Star Observers (AAVSO). Arkivert fra originalen 16. februar 2013. Besøkt 16. februar 2013. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)
  • «Sharpest Views of Betelgeuse Reveal How Supergiant Stars Lose Mass». Press Releases (engelsk). Det europeiske sørobservatorium. 29. juli 2009. Arkivert fra originalen 16. februar 2013. Besøkt 16. februar 2013. 
  • «Betelgeuse braces for a collision» (engelsk). Science Daily. 22. januar 2013. Arkivert fra originalen 23. januar 2013. Besøkt 19. februar 2013. 
  • «Betelgeuse» (engelsk). Wolfram Alpha. 18. mai 2009. Arkivert fra originalen 16. februar 2013. Besøkt 16. februar 2013. 

Eksterne lenker

  • (en) Betelgeuse – kategori av bilder, video eller lyd på Commons Rediger på Wikidata
  • (en) Betelgeuse – galleri av bilder, video eller lyd på Commons Rediger på Wikidata
PortalikonPortal:Astronomi
  • v
  • d
  • r
Orions stjerner
Bayer
α (Betelgeuse) · β (Rigel) · γ (Bellatrix) · δ (Mintaka) · ε (Alnilam) · ζ (Alnitak) · η (Algjebba) · θ1 (Trapezium Cluster): θ1 A · θ1 B · θ1 C · θ1 D · θ2 · ι (Hatsya) · κ (Saiph) · λ (Meissa) · μ · ν · ξ · ο1 · ο2 · π1 · π2 · π3 (Tabit) · π4 · π5 · π6 · ρ · σ · τ · υ (Thabit) · φ1 · φ2 · χ1 · χ2 · ψ · ω · b · c · d · e · f1 · f2 · g · h · i · k · l · m · n1 · n2 · o · p · A
Flamsteed
1 (π3, Tabit) · 2 (π2) · 3 (π4) · 4 (ο1) · 5 · 6 (g) · 7 (π1) · 8 (π5) · 9 (ο2) · 10 (π6) · 11 · 12 · 13 · 14 (i) · 15 · 16 (h) · 17 (ρ) · 18 · 19 (β, Rigel) · 20 (τ) · 21 · 22 (o) · 23 (m) · γ (Bellatrix) · 25 · 26 · 27 (p) · 28 (η, Algjebba) · 29 (e) · 30 (ψ) · 31 · 32 (A) · 33 (n1) · 34 (δ, Mintaka) · 35 · 36 (υ, Thabit) · 37 (φ1) · 38 (n2) · 39 (λ, Meissa) · 40 (φ2) · 41 (θ1, Trapezium Cluster): θ1 A · θ1 B · θ1 C · θ1 D) · 42 (c) · 43 (θ2) · 44 (ι, Hatsya) · 45 · 46 (ε, Alnilam) · 47 (ω) · 48 (σ) · 49 (d) · 50 (ζ, Alnitak) · 51 (b) · 52 · 53 (κ, Saiph) · 54 (χ1) · 55 · 56 · 57 · 58 (α, Betelgeuse) · 59 · 60 · 61 (μ) · 62 (χ2) · 63 · 64 · 65 · 66 · 67 (ν) · 68 · 69 (f1) · 70 (ξ) · 71 · 72 (f2) · 73 · 74 (k) · 75 (l)
Nærliggende
GJ 3379 · Gliese 205 · Ross 47 · Gliese 223.2 · GJ 1087 · π3 (Tabit) · χ1
Andre
FU · S · HD 36960
Liste
Oppslagsverk/autoritetsdata
Store norske leksikon · Encyclopædia Britannica · VIAF · VIAF · GND