Blomsterbunn

Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015)
Blomstens stilling i forhold til fruktknuten: I undersittende (hypogyn) II omkringsittende (perigyn) III oversittende (epigyn). a støvbærer (androecium) g fruktblad (gynoecium) p kronblad (petal) s begerblad (sepal) r blomsterbunn (receptaculum). Festepunktet er der a, p, og s møtes.

Blomsterbunn (receptaculum) er navnet på skuddaksen hvor blomsterdelene sitter hos blomsterplantene. Blomsterbunnen er ofte forkortet og fortykket eller avflatet, slik at beger, krone, pollenbærere og fruktemne (i denne rekkefølge) sitter som skruer eller kranser utenfra og inn mot blomstens sentrum. Blomsterbunnens vev inngår i fruktknutens vegg hos alle planter med overstittende blomster. Hos enkelte arter – spesielt rosefamilien – er blomsterbunnen krukkeformet med fruktknuten sittende i bunnen og begerblad, kronblad og pollenbærere på begerets kant. Hos jordbær svulmer blomsterbunnen kraftig opp og blir til fruktkjøttet med enkeltfruktene (nøttene) sittende spredt på overflaten.

Se også

  • Begerblad
  • Kronblad
  • Fruktemne


Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.
Oppslagsverk/autoritetsdata
Store norske leksikon · Encyclopædia Britannica