Carl Eduard Rotwitt
| Carl Eduard Rotwitt | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 2. mars 1812 Hillerød | ||
| Død | 8. feb. 1860 (47 år) København[1] | ||
| Beskjeftigelse | Politiker | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Københavns Universitet (studieretning: lov og rett) Frederiksborg Gymnasium og HF (akademisk grad: examen artium) | ||
| Nasjonalitet | Kongeriket Danmark[1] | ||
| Gravlagt | Assistens Kirkegård | ||
Carl Eduard Rotwitt (født 2. mars 1812 i Hillerød, død 8. februar 1860 i København[2]) var en dansk jurist, amtmann og politiker; statsminister og justisminister.
Rotwitt kom inn i Folketinget i 1849 og sluttet seg til Bondevennernes Selskab.
Etter at regjeringen Hall gikk av ble han utpekt til statsminister av Frederik VII.[2] Rotwitt var statsminister og justisminister fra 2. desember 1859 til sin død 8. februar 1860.
Utmerkelser
Rotwitt ble ridder av Dannebrogordenen i 1853 og mottok Dannebrogordenens hederstegn i 1858.[2]
Referanser
- ^ a b musicandhistory.com[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c C.E. Rotwitt fra Dansk biografisk leksikon, 3. utgave 1979-1984, (besøkt 4. februar 2014)
Portal: Danmark
Danmarks statsministre 1848–1901 | ||
|---|---|---|
Adam Wilhelm Moltke (1848–52) · Christian Albrecht Bluhme (1852–53) · Anders Sandøe Ørsted (1853–54) · Peter Georg Bang (1954–56) · Carl Christopher Georg Andræ (1856–57) · C.C. Hall (1857–59) · Carl Eduard Rotwitt (1859–60) · C.C. Hall (1860–63) · Ditlev Gothard Monrad (1863–64) · Christian Albrecht Bluhme (1864–65) · Christian Emil Krag-Juel-Vind-Frijs (1865–70) · Ludvig Holstein-Holsteinborg (1870–74) · Christen Fonnesbech (1874–75) · Jacob Brønnum Scavenius Estrup (1875–94) · Tage Reedtz-Thott (1894–97) · H.E. Hørring (1897–1900) · Hannibal Sehested (1900–01) |  | |
