Charles Emil Lewenhaupt

Født28. mars 1691
StockholmDød4. august 1743 (52 år)
Stockholm
HalshoggingBeskjeftigelseDiplomat, militært personell, politiker Embete

• Medlem av Sveriges standsriksdag (1719–1741)
• lantmarskalk (Riksdagen 1734, 1734–1734)
• lantmarskalk (Riksdagen 1740–1741, 1740–1741) 

EktefelleBeata Cronhielm af HakungeFarCarl Gustaf LewenhauptMorAmalia Wilhelmina Königsmarck^[1]BarnCharles Emil Lewenhaupt den yngre
Amalia Beata Lewenhaupt^[2]
Adam Lewenhaupt
Ulrika Charlotta Lewenhaupt^[2]PartiHattpartiet (1738–)^[1]NasjonalitetSverigeGravlagtÖveds kyrkaTroskapSverigeTjenestetid1710–1743Militær gradGeneralDeltok iSlaget ved Gadebusch, Den russisk-svenske krigen

---

Charles Emil Lewenhaupt den eldre (født 28. mars 1691 i Stockholm, henrettet 4. august 1743 i Stockholm) var en svensk general. Han ble henrettet for militære forsømmelser i krig.

Liv og virke

Bakgrunn

Han var sønn av greve og generalløytnant Carl Gustaf Löwenhaupt og grevinne Amalia Wilhelmina von Königsmarck.

Militær

I en alder av 16 år gikk Lewenhaupt i nederlandsk militærtjeneste hvor han ble forfremmet til kapteins grad i 1709. Året etter gikk han inn i svensk tjeneste, hvor han siden ble ytterligere forfremmet til oberstløytnant og deltok i slaget ved Gadebusch i 1712.

I 1720 giftet han seg med Beata Cronhielm etter å ha fått sønnen Charles Emil Lewenhaupt den yngre (1721–1796).

I 1722 ble Lewenhaupt forfremmet til generalmajor. Ved Sveriges ståndsriksdag av 1741 ble han en faktor i avgjørelsen til Den russisk-svenske krigen mot det russiske keiserdømmet. I løpet av krigen den 20. juni 1743 ble Lewenhaupt dømt til døden på grunnlag av for dårlig opptreden og ledelse i krigen. Selve henrettelsen ble satt til den 20. juli, men ble senere utsatt til 30. juli. Lewenhaupts sønn med samme navn og en mindre gruppe lyktes for øvrig i å befri ham, men Lewenhaupt ble fanget ombord et fartøy i Stockholms skjærgård i retning mot Danzig.

Den 4. august 1743 ble dommen fullbyrdet, og Lewenhaupt ble halshugget ved Norrtull i Stockholm.

Andre versjoner: Da anklagen mot Lewenhaupt fremkom det alternative opplysninger som gjør geldende at Lewenhaupt tok sin tilflukt i et underjordisk rom på øya Storholmen nord for Lidingö, som var blitt benyttet ev eierne av Frösviks säteri på Bogesundslandet (som senere kom under Vaxholms kommune) for forvaring av verdisaker i krigstider, men gjemmestedet ble funnet og han ble tatt og ført til Stockholm for rettegang. Sannhetsgehalten i denne historien er omstridt og motsies av den detaljerte biografien over Lewenhaupt som ble forfattet av Gustav Jonasson med tittel Charles Emile – Skurk eller syndabock?.^[3]

Referanser

Kilder

• Svenskt biografiskt handlexikon, 1906 (tilgjengelig i nettversjon på Project Runeberg: https://runeberg.org/sbh/b0042.html)