Comprehensive Economic and Trade Agreement
Comprehensive Economic and Trade Agreement, forkortet CETA, er en undertegnet, men per 2016 ikke ratifisert økonomi- og handelsavtale mellom Canada og EU. Europaparlamentet har akseptert avtalen og dermed har EU akseptert den. Avtalen trådte i 2017 midlertidig i kraft i påvente av ratifikasjoner i parlamentene til Canada og EUs medlemsland.[1]
Historie
De tekniske forhandlingene om CETA foregikk fra 2010 til 2014.[2]
Det var planlagt å undertegne avtalen 27. oktober 2016, men dette ble avlyst. EU-siden manglet på det tidspunktet en tilslutning fra Belgia, da regionen Vallonia ikke hadde akseptert avtalen. Samme dag kom likevel meldingen om at Belgias regjering var blitt enig med Vallonia om et kompromiss, som gjorde en senere undertegning mulig.[2] Parlamentet i Vallonia vedtok 28. oktober med 58 mot fem stemmer å gi sin tilslutning til avtalen.[3] Det var representanter fra de grønne og kommunistene som stemte mot. Belgia kunne dermed gå inn for avtalen, som det siste av EUs 28 medlemmer. De øvrige landene i EU hadde allerede gått inn for avtalen, og enstemmighet var nødvendig for at EU kunne undertegne avtalen med Canada. Avtalen ble undertegnet av Donald Tusk, leder av Det europeiske råd og Canadas statsminister Justin Trudeau 30. oktober 2016.[4] Det gjenstår for Det europeiske råd å behandle saken formelt i sine organer.[5] Europaparlamentet stemte for avtalen i 2017. Den vil tre i kraft når Canada og medlemslandene i EU har ratifisert den.[6]
Formål og innhold
Formålet med avtalen er å utvikle og styrke forbindelsene mellom de to økonomiene.[7] Et sentralt punkt i avtalen er en forbedret markedsadgang for industrivarer, landbruksprodukter og tjenester, herunder tjenester til offentlige oppgaver.
Frihandelsavtalen vil avskaffe nesten all toll mellom Canada og EU.[7] Det er et formål med avtalen å fjerne såkalte tekniske handelshindringer, ved å lage likelydende lover i begge områder. CETA vil styrke beskyttelsen av den immaterielle eiendomsrett, blant annet ved at området for kopiforbud utvides. Avtalen er ment å verne om kjerneområdene i ILO-konvensjonen og skal motvirke sosial dumping.
Kritikk
Motstanderne av avtalen hevder at den vil beskytte private selskaper mot offentlige reguleringer.[8]
Se også
Referanser
- ^ Anonymous (5. april 2017). «Den Europæiske Unions historie - 2017 | Den Europæiske Union». Europæiske Union (engelsk). Arkivert fra originalen 8. november 2020. Besøkt 27. august 2020.
- ^ a b «Freihandel mit Kanada: Belgische Regionen machen den Weg für Ceta frei». Frankfurter Allgemeine Zeitung. 27. oktober 2016. ISSN 0174-4909. Besøkt 27. oktober 2016.
- ^ «Belgien: Parlament der belgischen Wallonie billigt Ceta-Abkommen». sueddeutsche.de (tysk). ISSN 0174-4917. Besøkt 29. oktober 2016.
- ^ «Endelig klarte EU å komme frem til en handelsavtale». Aftenposten. Besøkt 30. oktober 2016.
- ^ «EU-Canada trade agreement: Council adopts decision to sign CETA - Consilium». www.consilium.europa.eu. Besøkt 31. oktober 2016.
- ^ «Transatlantic Trade and Investment Partnership (TTIP) - Trade - European Commission». ec.europa.eu (engelsk). Besøkt 27. august 2020.
- ^ a b Öffentlichkeitsarbeit, Bundesministerium für Wirtschaft und Energie, Referat. «BMWi - Comprehensive Economic and Trade Agreement (CETA)». www.bmwi.de. Besøkt 23. oktober 2016.
- ^ Aftenposten 21. oktober 2016
