Den Illegale Presses Forening

Den Illegale Presses Forening 1940–45 var en norsk krigsveteranforening som ble opprettet sist på 1960-tallet,[1] og nedlagt i 2005.[2] Foreningen samlet motstandsfolk som hadde laget illegale aviser i Norge under andre verdenskrig.

Ledere i foreningen var Viggo Aagaard og Hans Luihn.[3] Foreningen ble tildelt Fritt Ords Pris i 1985.[4][5]

Foreningen arrangerte seminar, utga bladet Fri presse, bidro til en utstilling på Universitetsbiblioteket i Oslo i 1980,[6] og til å reise minnesmerket over den illegale presse i Hydroparken ved Nasjonalbiblioteket i 1985,[7] og et minnesmerke og over redaktøren og norgesvennen Torgny Segerstedt.[8][9][10][11]

Referanser

  1. ^ Torolv Solheim (1979). «Ein skal sjå ut når gamle hundar gjøyr». 70-åringar framfor 80-åra. Oslo: Det norske samlaget. s. 36. ISBN 8252109780. 
  2. ^ Aftenposten, 9.4.2005
  3. ^ «Bergens Arbeiderblad 22. feb. 1979». Bergen. 1979. s. 3. 
  4. ^ Vogt, Johan (1986). En gammel manns dagbok og andre essays. [Oslo]: Cappelen. s. 24. ISBN 8202106788. 
  5. ^ Institusjonen fritt ord. Oslo: Institusjonen. 1997. s. 8. 
  6. ^ Norvegica : minneskrift til hundreårsdagen for opprettelsen av Universitetsbibliotekets Norske avdeling : 1883-1983. Oslo: Universitetsbiblioteket i Oslo. 1983. s. 104. ISBN 8270001171. 
  7. ^ Minnesmerke, illegal presse, 1940-45 Arkivert 18. mai 2021 hos Wayback Machine.; digitaltmuseum.no
  8. ^ Luihn, Hans (1999). Den frie hemmelige pressen i Norge under okkupasjonen 1940-45. Nasjonalbiblioteket. ISBN 8279650105. 
  9. ^ Frihetskampens plass i Norges historie. Krigsinvaliden. 1998. 
  10. ^ Luihn, Hans (1981). Det fjerde våpen. Universitetsforlaget. ISBN 8200055795. 
  11. ^ Stortingsforhandlinger. Oslo: [Forvaltningstjenestene]. 1984. 
  • v
  • d
  • r
Fritt Ords Pris
Johan Vogt (1976) · Henrik Groth (1977) · Kim Friele (1978) · Stein Mehren (1979) · Andrej Sakharov (1980) · Lech Wałęsa og Hallvard Rieber-Mohn (1982) · Kjetil Bang-Hansen (1983) · Nordnorsk forfatterlag (1984) · Den Illegale Presses Forening (1985) · Magli og Torolf Elster (1986) · Nansenskolen (1987) · Leo Eitinger (1988) · Erik Bye (1989) · Charta 77 (1990) · Nordland Akademi (1991) · Annette Thommessen (1992) · Rolv E. Ryssdal (1993) · William Nygaard (1994) · Hanne Sophie Greve (1995) · Arne Skouen (1996) · Kåre Willoch (1997) · Aleksandr Nikitin (1998) · NRK P2 (1999) · Thomas Christian Wyller (2000) · Nils Christie (2001) · Aslam Ahsan og Shabana Rehman (2002) · Berge Furre (2003) · Unni Wikan (2004) · Nina Witoszek (2005) · Bjørgulv Braanen (2006) · Terje Tvedt (2007) · Per-Yngve Monsen (2008) · Nina Karin Monsen (2009) · Bushra Ishaq og Abid Q. Raja (2010) · Anders Hammer (2011) · Sara Azmeh Rasmussen (2012) · Per Fugelli (2013) · Anne Sender (2014)  · Robin Schaefer og Jan Erik Skog (2015)  · Robert Mood (2016)  · Dag og Tid (2017)  · VG-journalistene som avdekket Tysfjord-saken (2018)  · Greta Thunberg og Natur og Ungdom (2019)  · Deeyah Khan (2020)  · Jan Grue, Bjørn Hatterud og Olaug Nilssen (2021)  · Meduza (2022)  · Julie Wilhelmsen (2023)
Autoritetsdata