Den frihetlig-demokratiske grunnordningen
Den frihetlig-demokratiske grunnordningen (ty. freiheitliche demokratische Grundordnung) er et begrep i tysk politikk.
Begrepet brukes flere steder i den tyske grunnloven av 1949 (Grundgesetz)[1] og henspiller på kjernestrukturen i alminnelige samfunnsorden. Det dreier seg bl.a. om
- folkets rett til gjennom valg og bestemte organer å utøve statsmakten og å forme innholdet i rettsstaten,
- at lovgivningen er begrenset av forfatningen og at den utøvende makt er bundet av lov og rett
- retten til å danne en politisk opposisjon
- muligheten til å oppløse regjeringen og dennes ansvar overfor parlamentet
- domstolenes uavhengighet
- utelukkelse av enhver utøvelse av vilkårlig makt eller vold
- respekt for menneskerettighetene
Det er i Tyskland straffbart å bekjempe den frihetlig-demokratiske grunnordningen. Partier som ønsker å avskaffe den frihetlig-demokratiske grunnordningen kan forbys. Dette har vært håndhevet gjennom flere forbud mot partier på ytre høyre og venstre fløy.
Se også
- Tysklands politiske system
Referanser
- ^ Eksempel: Artikkel 10