Den lille magellanske skyen

Small Magellanic Cloud
Observasjonsdata Epoke J2000
Oppdaget av		Ferdinand Magellan
Stjernebilde		Tukanen
Rektascensjon		00t 52m 44.8s[1]
Deklinasjon		-72° 49′ 43″[1]
Rødforskyvning		158 ± 4 km/s[1]
Avstand		197 ± 9 kly (61 ± 3 kpc)[2]
Type		SB(s)m pec[1]
Tilsynelatende dimensjoner (V)		5° 20′ × 3° 5′[1]
Andre betegnelser
SMC,[1] NGC 292,[1] PGC 3085,[1] Nubecula Minor[1]
Den lille magellanske skyen på Commons

Den lille magellanske skyen er en liten irregulær galakse og den nest nærmeste eksterne galaksen til Melkeveien. Den ligger omtrent 190 000 lysår unna og strekker seg over omtrent 3° av det sørlige stjernebildet Tukanen hvor den lett er synlig for det blotte øyet. Den har omtrent 2 % av massen til Melkeveien og har en fysisk bredde på rundt 15 000 lysår.

Sammen med den store magellanske skyen utgjør den lille magellanske skyen de magellanske skyene, som begge er oppkalt etter Ferdinand Magellan. Selv om den lille magellanske skyen inneholder mindre gass og støv enn den store magellanske skyen inneholder den på samme måte som den større galaksen mange H II- og stjernedannende regioner.

Observasjonshistorie

På den sørlige halvkulen har de magellanske skyene lenge vært inkludert i læren blant de innfødte innbyggerne, inkludert øyboere i sørhavene og infødte australiere. Den persiske astronomen Al Sufi kalte den største av de to skyene for «Al Bakr», den hvite okse. Europeiske sjøfolk kan ha lagt merke til skyene allerede i middelalderen da de ble brukt for navigering. Portugisiske og nederlandske sjømenn kalte dem Kappskyene, et navn som ble opprettholdt i flere århundrer. Under Ferdinand Magellans jordomseiling i 1519–1522 ble skyene beskrevet Antonio Pigafetta som svake skyer av stjerner.^[3] I Johann Bayers himmelatlas Uranometria, utgitt i 1603, kalte han den minste skyen Nubecula Minor.^[4] På latinsk betyr Nebecula en liten sky.^[5]

Mellom 1834 og 1838 gjorde John Frederick William Herschel observasjoner av de sørlige skyene med sin 14 tommers refraktor fra Royal Observatory ved Kapp det gode håp. Mens han observerte Nebecula Minor beskrev han den som en skyete masse lys med en oval form og et lyssterkt sentrum. Innenfor området til denne skyen katalogiserte han en konsentrasjon av 37 tåker og hoper.^[6]

En studie fra 12. desember 2023 konkluderer med at Den lille magellanske skyen trolig består av to ulike galakser som ligger i omtrent samme synsretning sett fra Jorden, den ene i avstand 195 000 lysår og den andre 215 000 lysår.^[7]

Referanser

Litteratur

• «Small Magellanic Cloud» s. 369 i Philip's Astronomy Encyclopedia (2002).

Portal:Astronomi