Det norske radiumhospital

Radiumhospitalet

Beliggenhet
Adresse		Ullernchausseen 70
Land		Norge
Strøk		Montebello
Sted		Oslo
Historiske fakta
Formål		Hospital
Eier(e)		Oslo universitetssykehus
Etablert		1932
Kart
Det norske radiumhospital 59°55′51″N 10°39′40″Ø
Det norske radiumhospital på Commons

Radiumhospitalet (etablert 1932) er et sykehus på Montebello i Oslo som driver behandling av kreftsykdommer, og er^[når?] Skandinavias største kreftsenter.

Sykehuset ble innviet som landets første spesialsykehus for kreft av kong Haakon VII i 1932 med pådriverne Severin Andreas Heyerdahl (1870–1940) som første direktør og Hans L. C. Huitfeldt som første styreformann. Heyerdahl ble etterfulgt av Bull Engelstad i 1939 og Reidar Eker i 1947, året før de stiftet Landsforeningen mot kreft, mens Kreftregisteret ble lansert i 1952.^[1]

I 1927 ble en arkitektkonkurranse for radiumhospitalet kunngjort. Juryen bestod av overlege Severin Andreas Heyerdahl, arkitekt Arnstein Arneberg og Victor Nordan. Av 73 forslag ble prosjektet til arkitekt Ole Øvergaard i samarbeid med overlege dr. Axel Christensen valgt.^[2] Parkplanen ble laget av dosent Olav Leif Moen i 1931.^[3] Et nybygg kom i 1957.^[2] Modernisering og stort tilbygg (arkitekt Ole Bull) stod ferdig i 1982 for 429 pasienter.

Det ble i 2005 slått sammen med Rikshospitalet til ett helseforetak, Rikshospitalet–Radiumhospitalet HF. To år senere til Rikshospitalet HF. Med Ullevål universitetssykehus og Aker universitetssykehus ble de tre tidligere helseforetakene fusjonert til Oslo universitetssykehus HF i 2009.

Hospitalet har enheter for patologi, radiologi, klinisk kjemi, anestesi og klinisk forskning, og tar i mot henvisninger fra hele landet. Man har tett forskningssamarbeid med Institutt for kreftforskning, som finnes ved sykehuset, samt med landsdekkende Montebello-senteret på Lillehammer for rehabilitering av pasienter. Av omkring 2 500 ansatte er 200 eksternt finansiert av fond og institusjoner som Kreftforeningen.

Historikk

Det Norske Radiumhospital ble offisielt åpnet av Kong Haakon 21. mai 1932. Som navnet antyder skulle det være et sykehus for behandling av kreft ved hjelp av stråling fra radium. Radium var kostbart og året før sykehuset åpnet ble det opprettet en komite som gikk igang med en storstilt innsamling for å skaffe penger til å kjøpe 4 gram radium. Innsamlingen ble støttet av Kongehuset, og en rekke kjente kunstnere. Det ble blant annet trykket et frimerke (med verdien 20 + 10 øre) der hver tiøring gikk til kreftfondet.

Det ble også solgt såkalte «prikkekort». Hver prikk på kortet kostet 50 øre, og hele kortet med 100 prikker kostet 50 kr. For dette kunne en kjøpe 0,00025 gram radium (eller 9,25 millioner Bq). Det betyr at radium kostet ca. 200 000 kr pr. gram i 1931. Justert for inflasjon tilsvarer dette i overkant av 8 millioner kr i 2021. Prisen på radium har siden dengang gått drastisk ned, og ligger per 2021 på rundt 220 000 kr grammet.

Det første Radiumhospital som ble bygget hadde plass til 71 pasienter og hadde et personale på 49. Det er senere utvidet flere ganger. I 1977 var det utbygget til 440 senger, med mer enn 1 000 ansatte.

I 1952 startet byggingen av et forskningsinstitutt som ble åpnet i 1954. Det fikk navnet «Norsk Hydros Institutt for Kreftforskning» fordi Norsk Hydro hadde bevilget 1 mill. kr til prosjektet. Ved dette instituttet vokste det frem et internasjonalt miljø for stråleforskning. Det var en målsetting å studere fundamentale prosesser for hvorledes stråling dreper kreftceller, hvordan strålefølsomhet endres ved tilsetting av kjemiske stoffer og hvordan stråling kan gi genetiske forandringer. Kreftforskningsinstituttet ved hospitalet har vokst betydelig og arbeider nå innen flere områder. Det har i alle år hatt en ledende rolle i forskningsarbeidet for å finne kurer mot kreft.

En radiumkanon ble brukt ved behandling av dypereliggende svulster. Vanligvis var radiumet innesluttet i en blybeholder. Ved behandling ble kilden sveivet ned i en «tubus» som ble rettet mot det syke stedet på pasientens kropp.^[4]

Bildegalleri

Hovedbygningen
Det nye forsknings og parkeringshuset under bygging (2007)
Det nye forskningsbygget
Forskningsbygget
Flyfoto 2015

Dr. Ragnar Mørks forskningspris

Hvert år siden 2001 har Dr. Ragnar Mørks pris for fremragende forskning (også kalt «Dr. Ragnar Mørks forskningspris») blitt utdelt til en forsker ved Radiumhospitalet som har oppnådd særlig gode forskningsresultater. Prispengene kommer fra et legat opprettet til minne om apoteker Ragnar Mørk (1908–2002).^[5] I 2002 var prisen på 100 000 kroner, og noen år senere var beløpet steget til 200 000 kroner, som var prisbeløpet per 2021.^[6]

Mottakere

2001: Eivind Hovig
2002: Antoni Wiedlocha
2003: Ragnhild A. Lothe^[7]
2004: Mouldy Sioud
2005: Gunhild Mælandsmo^[8]
2006: Bjørn Naume
2007: Anne Simonsen
2008: Tor Erik Rusten^[5]
2009: Rolf I. Skotheim
2010: Heidi Lyng
2011: Camilla Raiborg
2012: Vessela Kristensen
2013: Kjersti Flatmark
2014: Arne Kolstad^[9]
2015: Guro E. Lind
2016: Therese Sørlie
2017: June H. Myklebust
2018: Kaisa Haglund^[10]
2019: Karl-Johan Malmberg^[11]
2020: Theo Theodossiou^[6]
2021: Anita Sveen^[12]
2022: Marina Vietri^[13]
2023: Mev Dominguez-Valentin^[14]

Referanser

^ Kreftsenteret (1982). Et moderne kreftsenter. Oslo: Radiumhospitalet.
^ ^a ^b Haugstøl, Henrik (1898–1969) (1958). Gaven fra det norske folk: litt om Det norske radiumhospitals historie ved innvielsen av nyanlegget 27. januar 1958. Oslo: [s.n.]
^ «Content of main collections - Historical Archive of Norwegian Landscape Architecture». Historical Archive of Norwegian Landscape Architecture (engelsk). Besøkt 17. februar 2018.
^ Henriksen, Thormod (1995). Stråling og helse. 0316 Blindern, Oslo: Fysisk Institutt, UiO. s. 33. ISBN 82-992073-2-0.
^ ^a ^b Gustavsen, Lars (8. november 2008). «Elverumsing fikk gjev forskningspris». Østlendingen (norsk). Besøkt 17. januar 2022. «Prisen ble opprettet av Torleif Mørk for å hedre faren, og fremme kreftforskningen ved Radiumhospitalet. I år er sjuende gang den deles ut. (---) Rusten fikk utmerkelsen i konkurranse med rundt 250 andre forskere ved Norges fremste miljø innen kreftforskning: Instituttet for kreftforskning ved Radiumhospitalet.»
^ ^a ^b «Dr Ragnar Mørk´s Prize for excellent cancer research 2020 to Theo Theodossiou». www.ous-research.no (engelsk). OUH - Institute for Cancer Research. 2020. Besøkt 17. januar 2022.
^ «Dr. Ragnar Mørks Prize for 2003 to Ragnhild A. Lothe». www.ous-research.no (engelsk). OUH - Institute for Cancer Research. 15. april 2003. Besøkt 30. april 2024.
^ «Nytt om navn». Tidsskrift for Den norske legeforening (Gunhild Mælandsmo har mottatt dr. Ragnar Mørks pris for fremragende forskning.). 9. februar 2006. ISSN 0029-2001. Besøkt 17. januar 2022.
^ «Ceremony Friday November 21st : Ragnar Mørk legacy prize 2014 to Arne Kolstad». www.ous-research.no (engelsk). OUH - OUS. 2014. Besøkt 17. januar 2022.
^ «Ceremony Friday November 23rd: Ragnar Mørk legacy prize 2018 to Kaisa Haglund». www.ous-research.no (engelsk). 2018. Besøkt 17. januar 2022.
^ «Ceremony Friday November 15th: Ragnar Mørk legacy prize 2019 to Karl-Johan Malmberg». www.ous-research.no (engelsk). 2019. Besøkt 17. januar 2022.
^ «Dr Ragnar Mørk´s Prize for excellent cancer research 2021 to Anita Sveen». www.ous-research.no (engelsk). OUH - Institute for Cancer Research. 2021. Besøkt 17. januar 2022.
^ «Dr Ragnar Mørk´s Prize for excellent cancer research 2022 to Marina Vietri». www.ous-research.no (engelsk). OUH. 2022. Besøkt 30. april 2024.
^ «Dr Ragnar Mørk´s Prize for Excellent Cancer Research 2023 to Mev Dominguez-Valentin». www.ous-research.no (engelsk). OUH - OUS. 2023. Besøkt 30. april 2024.