Det vestlige Zhou-dynasti
 | ||||||
| Sanhuangwudi-perioden (mytologisk) | ||||||
| Xià-dynastiet | ||||||
| Shāng-dynastiet | ||||||
Det vestlige Zhōu-dynasti | Zhōu | |||||
| Vår- og høstannalenes tid | Det østlige Zhōu | |||||
| De stridende staters tid | ||||||
| Qín-dynastiet | ||||||
| Vestlige Hàn-dynasti | Hàn | |||||
| Xīn | ||||||
| Vestlige Jìn | Jìn | |||||
| 16- kongerikene | Østlige Jìn | |||||
| Suí-dynastiet | ||||||
| Táng-dynastiet (avbrutt av Andre Zhōu) | ||||||
| Liáo | ||||||
| Sòng- dynastiet | ||||||
| Jīn | ||||||
| Republikken Kina (Táiwān) | ||||||
| ||||||
Det vestlige Zhou-dynasti er den første halvdel av det kinesiske Zhou-dynastiets nesten tusenårige dominans av Kinas historie. Det etterfulgte Shang-dynastiet.
Den siste Yin-kongen, Zhouxin (1154–1122 f.Kr.), var en tyrann. Han mistet mange tilhengere og måtte beskjeftige seg med Huai-barbarene, noe Zhou-fyrsten Wen og deretter hans etterfølger Wu Wang visste å utnytte til invasjon av Henan. I slaget ved Muye tapte Zhouxin for Wu Wang (regjeringstid 1122-1117 f.Kr.) og ble brent i sitt palass.
Zhou-herredømmet var imidlertid ikke sikret med det. En rekke barbarstammer underkastet seg (I-barbarene i øst, Man-barbarene i sør, og Lü-barbarene i vest). Hao (i dag Zongzhou) i Weidalen (i dagens Shaanxi-provins) ble hovedstad. Tallrike arvinger ble innsatt som lensherrer – og gjorde opprør ved første og beste anledning. Den nye Zhou-kongen Cheng Wang (regjeringstid 1115-1078 f.Kr.) klarte imidlertid ved hjelp fra regenten Dan (hans onkel) og hans sønn Bo-kin å seire til slutt.
Det var under Cheng Wang at de første kobbermynter skal ha blitt innført. Mu Wang (1001-946 f.Kr.) innførte en ny strafferett som åpnet for at folk kunne løskjøpe seg fra legemlig straff (og dermed bidra til statskassen). Mu Wang gikk løs på Quanrong- (dvs. hunde-)barbarene i nordvest og skal ha klart å trenge helt frem til Tarimbekkenet. På denne tiden ekspanderte og koloniserte Zhou-dynastiet i alle retninger.
Li Wang (878-827 f.Kr.) var en tyrann som ble jaget bort fra hovedstaden av et folkelig opprør. Hans sønn og etterfølger Xuan Wang (827-782 f.Kr.) ble kåret til konge i eksil, og måtte kjempe mot Yanyunbarbarene, som muligens var et rytterfolk. (De fleste barbarer kjempet den gang fremdeles til fots. Mot slutten av sitt liv ble han mannevond og lastefull, og hans sønn og etterfølger Youwang (781-771 f.Kr.) fulgte i sin fars fotspor til de grader at han tapte enhver oppslutning om sitt styre i hele Zhou-riket. Quanrong angrep da Shaanxi, kong Youwang ble drept og hovedstaden plyndret.
Den neste epoken av Zhou-dynastiet ble knyttet til en ny hovedstad, Luoyang. Den lå lenger øst; derav betegnelsen Det østlige Zhou-dynasti for den etterfølgende perioden.
Litteratur
- Shaughnessy, Edward L. (1999), «Western Zhou history», The Cambridge History of Ancient China, Cambridge: Cambridge University Press, ss. 292–351, ISBN 978-0-521-47030-8.
- Li, Feng (2003), «'Feudalism' and Western Zhou China: a criticism», Harvard Journal of Asiatic Studies 63 (1): 115–144, JSTOR 25066693.
