Dmytro Pavlytsjko

Dmytro Pavlytsjko
Født		28. sep. 1929 Stoptsjativ
Død		29. jan. 2023 (93 år)
Beskjeftigelse		Lyriker, journalist, diplomat, oversetter, universitetslærer, litteraturkritiker, politiker, manusforfatter
Embete		Medlem av Verkovna Rada (1. Verchovna Rada, 1990–1994) medlem av Verkovna Rada (3. Verchovna Rada, 1998–1999) medlem av Verkovna Rada (4. Verchovna Rada, 2005–2006) ambassador of Ukraine to Poland (1999–2002)
Utdannet ved		Universitetet i Lviv
Barn		Solomiia Pavlychko
Parti		Sovjetunionens kommunistiske parti Folkebevegelsen for Ukraina Democratic Party of Ukraine
Nasjonalitet		Andre polske republikk Sovjetunionen Ukraina
Utmerkelser		18 oppføringer Medal of 25 years of Ukrainian independence (2016)[1] Antonovych prize Ordenen folkenes vennskap Arbeidets røde fanes orden Ærestegnets orden 3. klasse av Ukrainas fortjenesteorden (1997)[2] Helt av Ukraina, Statens orden (2004)[3] Frihetsordenen (2015)[4] 5. klasse av Jaroslav den vises orden (1999)[5] Medaljen til minne om Kyivs 1500-årsjubileum Kommandørkors med stjerne av Republikken Polens fortjenstorden (2014)[6] 4. klasse av Jaroslav den vises orden (2009)[7] Æresdoktor ved Universitetet i Lviv Æresdoktor ved Universitetet i Warszawa Helt av Ukraina Kommandørkors med stjerne av Ordenen Polonia Restituta (2014) Kommandørkors av Republikken Polens fortjenstorden (1993) Kommandørkors med stjerne av Republikken Polens fortjenstorden (2001)
Dmytro Pavlytsjko på Commons

Dmytro Pavlytsjko (1929–2023). Han var født i Karpatene og døde i Kyiv,^[8], en av de siste gjenlevende fra generasjonen av ukrainske sekstitallskunstnere. Betegnelsen fikk de fordi de så å si sprang ut ved begynnelsen av 1960-årene, da det politiske tøværet under Khrustsjov smeltet bort noen isflak med sensur og straffetiltak mot ideologisk uakseptable ytringer – for så å fryse til igjen.

Biografi

Dmytro Pavlytsjko styrte gjennom brottsjøene uten å gå på akkord med sine verdier. Han ble ikke bare poet og oversetter (han utga Shakespeares samlede på ukrainsk i 1986), men også politiker og diplomat. Han var ambassadør til Slovakia og til Polen (1999–2001) – hvor han i høy grad forsterket vennskapet mellom de to nabolandene, og fikk reist et Sjevtsjenko-monument i Warszawa.

Dmytro Pavlytsjko var en av de første som insisterte på viktigheten av det nasjonale morsmålet da Ukraina var en del av Sovjetunionen. Hvis folk ga avkall på det ukrainske språket, stod folkesjelen i fare, sa han i 1950-årene. Som offentlig person snakket han av prinsipp alltid ukrainsk, også foran det sovjetiske Komsomol. «Det ukrainske språket har aldri bare vært et kommunikasjonsmiddel. Det handler om identitet, folklore og litterære verdier, nasjonens filosofiske og åndelige kodeks. Det var og vil sannsynligvis i lang tid forbli folkets politiske våpen, roten til Ukrainas statsdannelse», sa Pavlytsjko.

Hans diplomatiske evner og moralske autoritet kom til sin rett utallige ganger, som den 4. september 1991, dagen da det blågule flagget skulle heises over nasjonalforsamlingen Verkhovna Rada.

En øyenvitne forteller: «Han kunne ikke bestemme seg og ville heise to flagg – det sovjetiske og vårt blågule sammen. Det var slik de gjorde det på den tiden, men folkemengden utenfor ble rasende. Da åpnet Dmytro Vasiljovytsj vinduet i andre etasje i parlamentsbygget og roet ned folk på torget. Flaggene ble senket, og det ukrainske flagget ble heist alene.»^[9]

Han var gift. Hans dattera Solomia Pavlytsjko grunnlagt forlaget i Ukraina Osnova^[10] og var gode venninne med Oksana Zabuzjko. Han bestebarn Dana Pavlytsjko^[11] nå driver dette forlaget og også er CEO av kampanje UnitedforUkraine.^[12]

Forfatterskap

Dikt:

Stå opp, Ukraina, stå opp,
Gå ut på frihetens vei,
Der den vide Donau spiller,
Hvor de europeiske nasjonene venter.
Stå opp og bryt lenkene,
Si meg, klarere enn torden,
At du ikke er en slave av Moskva,
Og du vil ikke være en slave for noen.
Reis deg, Ukraina, reis deg,
Et forent Svartehav og Karpatene,
Og ditt sårede land
Ikke la fienden bryte det ned.
Stå opp og heis banneret
Universelt samtykke og kjærlighet,
Med den hellige vins vilje
Drikk den uten hevn og blod.
1991

Dmytro Pavlytsjko skrev en annen sang som ble folkeeie, «To farger» (1964),^[13] som viser hvordan livet veves av sorg og glede (legges ut som eget innlegg). Selv snublet jeg først over ham i en liten skatt av en barnebok, som på alle måter transcenderer en oppdeling i barne- og voksenlitteratur. Diktene hans kan ofte virke enkle og jordnære, men blir aldri klisjeer, for poesien tar oss et annet sted.

Politisk karriere

Han var med på å grunnlegge det politiske partiet Folkebevegelsen i Ukraina (People’s Movement of Ukraine, 1989), satt i parlamentet og hadde en rekke styreverv og ærestitler. Han spilte en nøkkelrolle for den ukrainske selvstendigheten i 1991. Han var med og forfattet Ukrainas statssuverenitetserklæring og den første utenrikspolitiske doktrinen om en uavhengig stat – noen ganger kalles sistnevnte «Pavlytsjko-doktrinen». I sin tale på Uavhengighetsplassen 21. august 1991 holdt han landets fremtid i hendene: «Vi appellerte til Bush, fru Thatcher og andre verdensledere om å anerkjenne oss og signere diplomatiske avtaler med Ukraina».^[14]

Referanser