EUs felles energipolitikk

EUs energimerking er en del av energipolitikken.

EUs felles energipolitikk er et overordnet politikkområde i EU, med rettslig grunnlag i Traktaten om Den europeiske unions virkemåte artikkel 194.[1] Politikkområdet er delt mellom EU og medlemslandene. Det har som formål

a) å sikre at energimarkedet virker etter sin hensikt,

b) å garantere en sikker energiforsyning i Unionen,

c) å fremme energieffektivitet, energisparing og utvikling av nye og fornybare former for energi, og

d) å fremme sammenkopling av energinett.[1]

Politikkområdet dekker energikilder alt fra fossile kilder til nukleære og varige kilder (sol, vind, biomasse, geotermiske, hydroelektriske og bølgekraftbaserte anlegg).[2]

I Europaparlamentet behandles dette politikkområdet av parlamentets faste komite for industri, forskning og energi (ITRE). Europakommisjonen har et eget generaldirektorat (ENER) som forbereder energisakene.[3]

Se også

  • ACER
  • Energimerking av bygg
  • Energimerking av forbruksartikler

Referanser

  1. ^ a b «Lisboatraktaten komplett» (PDF). Besøkt 5. september 2021. 
  2. ^ «Energi - EUR-Lex». eur-lex.europa.eu. Besøkt 5. september 2021. 
  3. ^ Utenriksdepartementet (17. juni 2016). «Ny utgave av EU/EØS-håndboken». Regjeringen.no (norsk). Besøkt 8. september 2021. 
  • v
  • d
  • r
EUs flagg Artikler om Den europeiske union
Historie
Forløpere:
Tidslinje  · grunnleggerne  · æresborgerne  · Det europeiske kull- og stålfellesskap  · De europeiske fellesskap  · Den europeiske unions tre søyler
Planer og milesteiner:
Ventotene-manifestet  · Pleven-planen  · Schuman-planen  · Messina-konferansen  · Det europeiske konventet
Forløpere/endringer av
EU-traktaten (Maastricht):
Politikk
Medlemsstatene og primærretten:
Institusjoner:
Øvrige organer:
Administrasjon:
Parlamentarisme:
Politikkområder:
Prinsipper:
Lovgivning:
Økonomi:
Symboler:
  • Kategori