Enrico Letta

Enrico Letta

Født		Enrico Letta 20. aug. 1966^[1]^[2]^[3] (57 år) Pisa^[4]
Beskjeftigelse		Politiker, akademiker, sakprosaforfatter
Akademisk grad		Ph.d.
Utdannet ved		Universitetet i Pisa (ukjent–1994) Scuola superiore di studi universitari e di perfezionamento Sant'Anna
Ektefelle		Gianna Fregonara (2003–)^[5]
Far		Giorgio Letta
Parti		Partito Democratico (2007–ingen) Democrazia è Libertà – La Margherita (2002–2007) Partito Popolare Italiano (1994–2002) Democrazia Cristiana (ukjent–1994)
Nasjonalitet		Italia
Utmerkelser		Storkors av Den sivile fortjenstorden (2013)^[6]
Nettsted		www.enricoletta.it
Italias statsminister
28. april 2013 – 22. februar 2013
Forgjenger		Mario Monti
Etterfølger		Matteo Renzi
Signatur

Enrico Letta på Commons

Enrico Letta (født 20. august 1966 i Pisa) er en italiensk politiker for sentrumvenstrepartiet Partito Democratico. Han var fra 28. april 2013 til 22. februar 2014 statsminister i Italia. Letta ledet en koalisjonsregjering som besto av Partito Democratico, Il Popolo della Libertà, Scelta Civica, Radicali Italiani, Unione di Centro og partiløse ministre.

Liv og virke

Bakgrunn

Enrico Letta er sønn av matematikereren Giorgio Letta (født 1936), professor ved universitetet i Pisa, og hans hustru Anna. Faren stammer (likesom onkelen, politikeren Gianni Letta) fra Avezzano i provinsen L'Aquila.^{[trenger referanse]}

Etter slutteksamen i statsvitenskap ved Universitetet i Pisa tok Letta doktorgrad med et arbeid om europarett ved Scuola Superiore Sant'Anna i Pisa.^{[trenger referanse]}

Politisk virke

Letta har tilhørt en rekke politiske partier. Han var aktiv i høyrepartiet Democrazia Cristiana til 1994 og var deretter med i Partito Popolare Italiano. En periode deretter tilhørte han Democrazia è Libertà – La Margherita. I Partito Democratico, der han har vært nestleder, tilhører han den moderate, katolske fløy.^[7]

Letta var minister for europeiske saker fra 1998 til 1999 og minister for industri, handel og håndverk fra 1999 til 2001. Da han i 1998 ble minister i en alder av 32, var han den yngste i Italias historie til å besette en statsrådspost.^[8] Fra 2006 til 2008 var Letta kabinettsekretær for regjeringen til Romano Prodi.

Letta ble første gang innvalgt i Deputertkammeret i 2001. Han satt i Europaparlamentet fra 2004 til 2008.^[9] Deretter vendte han i 2008 tilbake til det italienske Deputertkammeret.^[10]

I april 2013 ble han bedt av president Giorgio Napolitano om å danne regjering.^[11] Den 27. april meddelte Letta at han vil danne en koalisjonsregjering.^[12] Han ble innsatt i statsministerposten 28. april 2013.^[13]

Matteo Renzi ble i desember 2013 ble valgt til ny partileder i Partito Democratico. Letta tapte støtten fra eget parti og den 14. februar 2014 leverte han sin avskjedssøknad.^[14] 17. februar ble Matteo Renzi bedt om å danne ny regjering.^[15]

Referanser

^ Davos 2014 Participant List, uttrykt i referansen som 1966^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000029514, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id letta-enrico, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 15. desember 2014^{[Hentet fra Wikidata]}
^ www.tag24.it, besøkt 5. august 2022^{[Hentet fra Wikidata]}
^ BOE ID BOE-A-2013-1287^{[Hentet fra Wikidata]}
^ «Italy’s Enrico Letta a party loyalist and bridge-builder», Financial Times, 24. april 2013.
^ «Profile: Italy's Enrico Letta», BBC News, 24. april 2013.
^ «Enrico LETTA», Europaparlamentet.
^ «LETTA Enrico - PD» Arkivert 26. august 2016 hos Wayback Machine., Italias deputertkammer.
^ «Napolitano ber Letta danne ny regjering», e24, 24. april 2013.
^ «Italy PM-designate Enrico Letta agrees new government», BBC News, 27. april 2013.
^ «New Italian 'grand coalition' government sworn in», BBC News, 28. april 2013.
^ «Sonderingene i gang i Italia», DN.no, 15. februar 2014.
^ Renzi skal danne regjering i Italia, nrk.no 17. februar 2014

Eksterne lenker

(it) Offisielt nettsted
(en) Enrico Letta – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Enrico Letta – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
Enrico Letta på Twitter
Enrico Letta på Facebook
Enrico Letta på Instagram
(en) Enrico Letta hos Europaparlamentet

v d r Italias statsminister
Kongedømmet Italia	Cavour (1861) Ricasoli (1861–62) Rattazzi (1862) Farini (1862–63) Minghetti (1863–64) La Marmora (1864–66) Ricasoli (2) (1866–67) Rattazzi (2) (1867) Menabrea (1867–69) Lanza (1869–73) Minghetti (2) (1873–76) Depretis (1876–78) Cairoli (1878) Depretis (2) (1878–79) Cairoli (2) (1879–81) Depretis (3) (1881–87) Crispi (1887–91) Starabba (1891–92) Giolitti (1892–93) Crispi (2) (1893–96) Starabba (2) (1896–98) Pelloux (1898–1900) Saracco (1900–01) Zanardelli (1901–03) Giolitti (2) (1903–05) Tittoni (1905) Fortis (1905–06) Sonnino (1906–07) Giolitti (3) (1906–09) Sonnino (2) (1909–10) Luzzatti (1910–11) Giolitti (4) (1911–14) Salandra (1914–16) Boselli (1916–17) Orlando (1917–19) Nitti (1919–20) Giolitti (5) (1920–21) Bonomi (1921–22) Facta (1922) Mussolini (1922–43) Badoglio (1943–44) Bonomi (2) (1944–45) Parri (1945) De Gasperi (1945–46)
Republikken Italia	De Gasperi (1946–53) Pella (1953–54) Fanfani (1954) Scelba (1954–55) Segni (1955–57) Zoli (1957–58) Fanfani (2) (1958–59) Segni (2) (1959–60) Tambroni (1960) Fanfani (3) (1960–63) Leone (1963) Moro (1963–68) Leone (2) (1968) Rumor (1968–70) Colombo (1970–72) Andreotti (1972–73) Rumor (2) (1973–74) Moro (2) (1974–76) Andreotti (2) (1976–79) Cossiga (1979–80) Forlani (1980–81) Spadolini (1981–82) Fanfani (4) (1982–83) Craxi (1983–87) Fanfani (5) (1987) Goria (1987–88) De Mita (1988–89) Andreotti (3) (1989–92) Amato (1992–93) Ciampi (1993–94) Berlusconi (1994–95) Dini (1995–96) Prodi (1996–98) D’Alema (1998–2000) Amato (2) (2000–2001) Berlusconi (2) (2001–2006) Prodi (2) (2006–2008) Berlusconi (3) (2008–2011) Monti (2011–2013) Letta (2013–2014) Renzi (2014–2016) Gentiloni (2016–2018) Conte (2018–2021) Draghi (2021–2022) Meloni (2022–)

Italias statsminister

Kongedømmet Italia

Cavour (1861)
Ricasoli (1861–62)
Rattazzi (1862)
Farini (1862–63)
Minghetti (1863–64)
La Marmora (1864–66)
Ricasoli (2) (1866–67)
Rattazzi (2) (1867)
Menabrea (1867–69)
Lanza (1869–73)
Minghetti (2) (1873–76)
Depretis (1876–78)
Cairoli (1878)
Depretis (2) (1878–79)
Cairoli (2) (1879–81)
Depretis (3) (1881–87)
Crispi (1887–91)
Starabba (1891–92)
Giolitti (1892–93)
Crispi (2) (1893–96)
Starabba (2) (1896–98)
Pelloux (1898–1900)
Saracco (1900–01)
Zanardelli (1901–03)
Giolitti (2) (1903–05)
Tittoni (1905)
Fortis (1905–06)
Sonnino (1906–07)
Giolitti (3) (1906–09)
Sonnino (2) (1909–10)
Luzzatti (1910–11)
Giolitti (4) (1911–14)
Salandra (1914–16)
Boselli (1916–17)
Orlando (1917–19)
Nitti (1919–20)
Giolitti (5) (1920–21)
Bonomi (1921–22)
Facta (1922)
Mussolini (1922–43)
Badoglio (1943–44)
Bonomi (2) (1944–45)
Parri (1945)
De Gasperi (1945–46)

Republikken Italia

De Gasperi (1946–53)

Pella (1953–54)

Fanfani (1954)

Scelba (1954–55)

Segni (1955–57)

Zoli (1957–58)

Fanfani (2) (1958–59)

Segni (2) (1959–60)

Tambroni (1960)

Fanfani (3) (1960–63)

Leone (1963)

Moro (1963–68)

Leone (2) (1968)

Rumor (1968–70)

Colombo (1970–72)

Andreotti (1972–73)

Rumor (2) (1973–74)

Moro (2) (1974–76)

Andreotti (2) (1976–79)

Cossiga (1979–80)

Forlani (1980–81)

Spadolini (1981–82)

Fanfani (4) (1982–83)

Craxi (1983–87)

Fanfani (5) (1987)

Goria (1987–88)

De Mita (1988–89)

Andreotti (3) (1989–92)

Amato (1992–93)

Ciampi (1993–94)

Berlusconi (1994–95)

Dini (1995–96)

Prodi (1996–98)

D’Alema (1998–2000)

Amato (2) (2000–2001)

Berlusconi (2) (2001–2006)

Prodi (2) (2006–2008)

Berlusconi (3) (2008–2011)

Monti (2011–2013)

Letta (2013–2014)

Renzi (2014–2016)

Gentiloni (2016–2018)

Conte (2018–2021)

Draghi (2021–2022)

Meloni (2022–)

Oppslagsverk/autoritetsdata	Store norske leksikon · Store Danske Encyklopædi · Encyclopædia Britannica · Prabook · Brockhaus Enzyklopädie · BIBSYS · Geni · VIAF · GND · LCCN · ISNI · BNF · BNF (data) · SUDOC · NLA · NKC · ICCU · BNE · Munzinger (iba)