Eurokommunisme
| Artikkelen inngår i serien om Kommunisme |
|---|
 |
| Retninger |
| marxisme · leninisme · venstrekommunisme · rådskommunisme · trotskisme · stalinisme · anarkokommunisme · maoisme · eurokommunisme |
| Nøkkelbegrep |
| «fra enhver etter evne, til enhver etter behov» · dialektisk materialisme · historisk materialisme · klassekamp · overskuddsverdi · proletariatets diktatur · arbeiderselvstyre |
| Marxist-leninistiske sosialiststater |
| Cuba · Jugoslavia · Kina · Laos · Nord-Korea · Sovjetunionen · Vietnam · flere |
| I Norge |
| Personer |
| Marx · Engels · Lenin · Trotskij · Luxemburg · Stalin · Mao · Che Guevara · flere |
Eurokommunisme er betegnelsen på den politiske retningen enkelte vesteuropeiske tradisjonelt Moskvaorienterte kommunistiske partier, fremfor alt de spanske og italienske partiene, inntok på 1970- og 1980-tallet. Eurokommunismen er kjennetegnet ved sin vektlegging av en fredelig overgang til sosialismen, gjerne gjennom parlamentariske kanaler, og sin vektlegging av sivile politiske rettigheter. De eurokommunistiske partiene gikk også bort fra sine tradisjonelle organisasjonsformer som vektla enkeltmedlemmenes aktivitet og partiets demokratisk sentralistiske struktur.
Teoretisk baserte eurokommunistene seg på Antonio Gramscis skrifter og fremfor alt den italienske kommunistlederen Palmiro Togliatti sine fortolkninger av disse. I henhold til dette teoretiske grunnlaget gikk partiene inn for å bygge bredere allianser, og i Italia gikk endog kommunistpartiet inn for regjeringssamarbeid med kristendemokratene. Eurokommunismen var også en av inspirasjonskildene for Mikhail Gorbatsjovs reformer i Sovjetunionen.
Eurokommunismen fikk aldri noe betydelig fotfeste i Norge da mange av de viktigste prinsippene allerede var ivaretatt av Sosialistisk Venstreparti og deres forløpere. Imidlertid kan Marxistisk Forum og senere også Bevegelsen for Sosialisme beskrives som eurokommunistiske.
Bibliografi
- Antonio Gramsci, Prison Notebooks: Selections, Lawrence and Wishart, 1973, ISBN 0-85315-280-2
- Santiago Carrillo, Eurocommunism and the State, Lawrence and Wishart, 1977, ISBN 0-85315-408-2
- Michael R. Krätke,Otto Bauer and the Third Way,Early Inspiration to the Eurocommunist Movement,Michael R. Krätke
- Detlev Albers u.a. (Hg.), Otto Bauer und der "dritte" Weg. Die Wiederentdeckung des Austromarxismus durch Linkssozialisten und Eurokommunisten, Frankfurt/M 1979
- Enrico Berlinguer, Antonio Bronda, Stephen Bodington, After Poland, Spokesman, 1982, ISBN 0-85124-344-4
- Richard Kingsley (ed.), In Search of Eurocommunism, Macmillan Press, 1981, ISBN 0-333-27376-1
- Roger Simon, Stuart Hall, Gramsci's Political Thought: An Introduction, Lawrence and Wishart, 1977, ISBN 0-85315-738-3
- Ernesto Laclau, Chantal Mouffe, Hegemony and Socialist Strategy: Towards a Radical Democratic Politics, Verso, 2001, ISBN 1-85984-330-1
- Ernest Mandel, From Stalinism to Eurocommunism: The Bitter Fruits of 'Socialism in One Country', NLB, 1978, hardcover, ISBN 0-86091-005-9; trade paperback, ISBN 0-86091-010-5
- Robert Harvey, "A Short History of Communism." New York: St. Martin's Press, 2004. ISBN 0-312-32909-1
