Fólkakirkjan
| Fólkakirkjan | |||
|---|---|---|---|
 Kirker som Sands kirkja har blitt selve symbolet på kirken og kristendommen på Færøyene | |||
| Hovedgren | Lutheranisme, kristendom på Færøyene | ||
| Grunnlagt | 29. juli 2007 | ||
| Utgått fra | Folkekirken | ||
| Antall medlemmer | 41 729 (2023)[1] | ||
| Land | Kongeriket Danmark | ||
| Sakramenter | Dåp og nattverd | ||
| Bekjennelseskrifter | De lutherske bekjennelseskrifter | ||
| Nettsted | www.folkakirkjan.fo (fo) | ||
Foto: Eileen Sanda (2010)
Fólkakirkjan (dansk: Færøernes folkekirke) er statskirken på Færøyene. Siden kirken ble selvstendig under Ólavsøka den 29. juli 2007, har den vært verdens minste statskirke. Før dette var den, i ulike former, underlagt København bispedømme i Den danske folkekirke. Færøysk har vært offisielt kirkespråk siden 1939, etter årelang språkstrid mellom embedsverk og den færøyske nasjonale bevegelsen.
Fólkakirkjan er en evangelisk-luthersk kirke, og har svært stor tilslutning på Færøyene med omtrent 82 % av befolkningen som medlemmer. Fólkakirkjan ledes av biskop Jógvan Fríðriksson i Tórshavn domkirke. Fríðriksson ble biskop samtidig med at kirken ble helt selvstendig, da forgjengeren Hans Jacob Joensen ble løst fra embedet, etter eget ønske. Kirkens formelle overhode er imidlertid statsministeren. Fólkakirkjan er inndelt i seks regioner, 14 prestegjeld og 58 menigheter. Ettersom kirken har 22 prester, må en del gudstjenester forrettes av lekmenn.
Kirkelige markeringer
Se også: Færøysk kirkehistorie
Det er tre ganger så mange kirker som prester, men allikevel holdes det gudstjeneste hver søndag i samtlige av kirkene. I kirkene hvor det ikke er en prest til stede holdes en lekmannsgudstjeneste. Gudstjenesten ledes av en mann eller kvinne fra menigheten, som leser en trykt preken. Det holdes ikke dåp eller nattverd under lekmannsgudstjenester.[2]
Tidligere var det vanlig at folk fra ulike bygder møttes under ulike kirkelige markeringer, da det ble arrangert dans og lignende i etterkant av selve gudstjenesten. Dette gjorde at det oppstod nýggjársbygdir (1. januar), jólabygdir (25. desember), trettandabygdir (6. februar) og kyndilsmessubygdir (2. februar), som fikk ansvar for sammenkomstene. For eksempel var fordelingen på Kunoy slik at Skarð var trettandabygd, Kunoy var nýggjársbygd, Haraldssund var kyndilsmessubygd, mens Blankskáli på naboøya Kalsoy var jólabygd. Mange unge mennesker traff hverandre for første gang under disse høytidene, og førte til svært mange ekteskap.[3]
Dåp
Alle fødsler varsles som regel til sognepresten eller kirkekontoret i kirkesognet hvor barnets mor er bosatt. Barnet skal gis et navn senest 6 måneder etter fødselen. Barnet får navn i selve dåpen, dópurin, eller eventuelt ved henvendelse til kirkebokens ansvarlige. Dåpen anses som innmeldelsen i Fólkakirkjan om den er foretatt i denne, og kan ikke utføres i en lekmannsgudstjeneste. Tidligere ble navneendringer foretatt ved henvendelse til kirken, men er i dag regulert i Lagtingets navnelov og således en statlig oppgave.
Konfirmasjon
Dåpen er et ufravikelig krav for en konfirmasjon, konfirmatión, da sistnevnte er selve bekreftelsen på medlemskapet i Fólkakirkjan samt konfirmantens tro på den kristne lære. Vanlig konfirmasjonsalder er 14–15 år. Om konfirmanten ikke er døpt i Fólkakirkjan, kan dette løses ved at konfirmanten først døpes og deretter konfirmeres. Det er forøvrig prestens oppgave å bedømme om konfirmanten virkelig er skikket til å konfirmeres. I etterkant av gudstjenesten holdes det oftest familieselskaper.
Begravelse
Begravelse, jarðarferð, har opprinnelig en tydelig, religiøs betydning, men også på Færøyene representerer begravelsen i dag mer en siste avskjed mellom den avdøde og dens pårørende. De aller fleste kirker på Færøyene har en tilknyttet kirkegård som er vigd av en prest, slik at den er godkjent som gravsted. Enkelte gravsteder har svært lange tradisjoner, eksempelvis på Skúvoy der hvor Sigmundur Brestisson (død 1005) fortsatt ligger begravet inne på kirkegården. Det har ikke vært vanlig å flytte graver, heller ikke ved utskillelse av nye kirkesogn.
Litteratur
- Joensen, Jóan Pauli (2003). I ærlige brudefolk. Bryllup på Færøerne. Museum Tusculanum Press. s. 27. ISBN 87-7289-808-9.
Se også
Referanser
Eksterne lenker
- (fo) Offisielt nettsted
- (en) Churches on stamps of the Faroe Islands – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Portal: Færøyene
