Fade to Black

Fade to Black
AlbumRide the Lightning
FormatSingle
Artist, bandMetallica
Utgitt30. september 1984
Innspilt1984
SjangerHeavy metal
PlateselskapElektra Records
Megaforce
Låtskriver(e)James Hetfield
Lars Ulrich
Cliff Burton
Kirk Hammett
Produsent(er)Metallica
Flemming Rasmussen
Mark Whitaker
Plass i kronologi
Jump in the Fire
(1984)
Fade to Black
Creeping Death
(1984)

«Fade to Black» er en sang og single av Metallica fra deres andre musikkalbum Ride the Lightning fra 1984.

Sangen er bandets første ballade og blir sett på som en foregangssang for bandets andre ballader: «The Unforgiven», «Nothing Else Matters», «The Unforgiven II» og «The Unforgiven III». Sangen ble utnevnt av magasinet Guitar World for å ha den 24. beste gitarsoloen noensinne.[1]

Sangtekst

Teksten i sangen handler hovedsakelig om døden, selvmord og det å miste viljen til å fortsette å leve. Sangen ble skrevet rett etter at Metallica hadde fått alt bandutstyret sitt frastjålet etter å ha hadde spilt på en klubb i Boston, Massachusetts. Under et intervju ved MTV Icon-gallaen i 2005, hvor Metallica ble hedret, fortalte Lars Ulrich i et intervju om hvordan han selv og bandkamerat James Hetfield var besatt av tanken på døden mens de jobbet på «Ride the Lightning», og spesielt i perioden da de skrev «Fade to Black».

Bandet har også fortalt senere at sangen i seg selv var et stort steg for Metallica. I et intervju med vokalisten James Hetfield forteller han at de visste at fans av bandet kom til å reagere når de hørte sangen, men at de likevel bestemte seg for å ha den med fordi de ville stikke seg ut blant resten av metalbandene på den tiden.[2]

Sangens tittel blir heller aldri nevnt i sangen.

Live

Når den ble gitt ut ble sangen kritisert for å være for myk og upassende for Metallica og metal-sjangeren, men har etter hvert utviklet seg til et fast innslag under Metallica sine konserter. Sangen var også den siste som ble spilt med tidligere bassist Jason Newsted i bandet. Newsted sitt siste show med Metallica var under VH1 Music Awards i 2000. Metallica spilte denne sangen på Montreals Olympic Stadium i 1992, da vokalist Hetfield hadde sin kjente ulykke med pyroteknikken på scenen.

Coverversjoner

  • Disturbedkonsertalbumet Music as a Weapon II, kun den første delen av sangen
  • Apoptygma Berzerk på studioalbumet Welcome to Earth
  • Apocalyptica på albumet Inquisition Symphony
  • Boy Sets Fire på Crush 'Em All Vol. 1
  • Sonata Arctica på Victoria's Secret og Takatalvi
  • Steel Prophet spilte inn en versjon av sangen på deres 2006 album, Genesis, men med en annen intro og outro gitarsolo.
  • The Lemonheads spilte inn en akustisk versjon av sangen i 1997. Versjonen ble brukt som B side på deres 1997 single It's all true.

Referanser

  1. ^ «www.about.gitar.com». Arkivert fra originalen 19. august 2007. Besøkt 22. oktober 2008. 
  2. ^ Metallica Leksikon Arkivert 23. november 2013 hos Wayback Machine.

Eksterne lenker


  • v
  • d
  • r
Studioalbum
EP-er
  • The $5.98 E.P.: Garage Days Re-Revisited
  • Some Kind of Monster
Coveralbum
Konsertalbum
  • Live Shit: Binge & Purge
  • S&M
  • S&M2
Singler
Videografi
  • Cliff ’Em All
  • 2 of One
  • A Year and a Half in the Life of Metallica
  • Live Shit: Binge & Purge
  • Cunning Stunts
  • S&M
  • Classic Albums: Metallica - The Black Album
  • Some Kind of Monster
  • The Videos 1989-2004
Relatert
Autoritetsdata