Familiær hemiplegisk migrene

Familær hemiplegisk migrene (FHM) er en autosomal dominant klassisk migrenevariant som typisk inkluderer hemiparesis (lammelser eller paralyser i en kroppshalvdel) under aurafasen. Studier har vist at det er mer sannsynlig å arve det muterte genet, som forårsaker lidelsen, fra mor enn far. Lidelsen består som fire varianter med ulike mutasjoner.

Ifølge CRIStin (ID 544348) ble det ved Oslo universitetssykehus HF startet opp et prosjekt for å identifisere nye genetiske årsaker til FHM gjennom å inkludere norske pasienter med FHM og deres familier. Arbeidet vil bli utført mellom 1. januar 2015 og 31. desember 2029, i samarbeid med internasjonal ekspertise. Det vil inngå i et internasjonalt samarbeid. Målet er å identifisere nye FHM-gener.^[1]

Inndeling etter ICHD-3

Inndelingen under følger International Headache Society (IHS) og er i henhold til gruppen Migrene i ICHD-3.^[2] Denne standarden vil bli innlemmet i ICD-11 når International Statistical Classification of Diseases and Related Health Problems lanserer denne, slik ICHD-2 i sin tid ble innlemmet i ICD-10.

Treliste

Hodepine
- Primære hodepiner
  - (1) Migrener
    - (1.1) Migrene uten aura
    - (1.2) Migrene med aura (øyemigrene)
      - (1.2.1) Migrene med typisk aura
        (1.2.1.1) Typisk aura med hodepine
        
        (1.2.1.2) Typisk aura uten hodepine
      - (1.2.2) Migrene med hjernestammeaura (basilarismigrene)
      - (1.2.3) Hemiplegisk migrene
        (1.2.3.1) Familiær hemiplegisk migrene (FHM)
        (1.2.3.1.1) Familiær hemiplegisk migrene type 1 (FHM1)
        
        (1.2.3.1.2) Familiær hemiplegisk migrene type 2 (FHM2)
        
        (1.2.3.1.3) Familiær hemiplegisk migrene type 3 (FHM3)
        
        (1.2.3.1.4) Familiær hemiplegisk migrene, annen locus
        
        (1.2.3.2) Sporadisk hemiplegisk migrene (SHM)
      - (1.2.4) Retinal migrene (énøyemigrene)
    - (1.3) Kronisk migrene
    - (1.4) Komplisert migrene
      - (1.4.1) Status migrainosus
      - (1.4.2) Vedvarende aura uten anfall
      - (1.4.3) Migrenelignende anfall
      - (1.4.4) Migreneaurautløst anfall
    - (1.5) Sannsynlig migrene
      - (1.5.1) Sannsynlig migrene uten aura
      - (1.5.2) Sannsynlig migrene med aura
    - (1.6) Episodiske syndromer som kan assosieres med migrene
      - (1.6.1) Tilbakevendende gastrointestinale forstyrrelser
        (1.6.1.1) Syklisk oppkastsyndrom
        
        (1.6.1.2) Abdominal migrene (magemigrene)
      - (1.6.2) Godartet paroksysmal svimmelhet (vertigo)
      - (1.6.3) Godartet paroksysmal medfødt eller ervervet feilstilling av hodet (torticollis)
  - (2) Tensjonshodepiner (TTH)
  - (3) Trigeminal-autonome hodepiner (TACs)
  - (4) Andre primære hodepiner
- Sekundære hodepiner (sekundære kefalalgier)
- Ekstrakranielle hodepiner

Referanser

^ Bendik K S Winsvold (2015) Familiær hemiplegisk migrene i Norge. Oslo universitetssykehus HF.
^ Arnold, M. (2018). Headache Classification Committee of the International Headache Society (IHS) The International Classification of Headache Disorders, 3rd edition. Cephalalgia, 38(1), 1-211. DOI: 10.1177/0333102417738202 PMID 29368949.

Helsemessige forbehold

Du bør aldri bruke informasjon fra internett, inkludert Wikipedia, som eneste kilde til avgjørelser eller tiltak i helsemessige spørsmål. Ved legemiddelspørsmål bør du rådspørre apotek eller lege, ved helsespørsmål relevant autorisert helsepersonell, og ved dyresykdom bør du rådspørre veterinær. Bruk aldri reseptbelagte legemidler uten etter råd fra lege. Søk råd på apoteket ved bruk av reseptfrie legemidler, kosttilskudd og naturmidler, spesielt om du også bruker reseptbelagte midler. Bruk av flere legemidler samtidig kan gi utilsiktede effekter.

Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.

Autoritetsdata