Faustas perler

Faustas perler
orig. La teta asustada
Generell informasjon
Sjanger		Drama
Utgivelsesår		2009
Prod.land		Peruansk
Lengde		1 t. 35 min.
Språk		Spansk
Aldersgrense		A (Norge)
Bak kamera
Regi		Claudia Llosa
Manusforfatter		Claudia Llosa
Foran kamera
Hovedrolle(r)		Magaly Solier
Premiere		12. februar 2009 (Berlin FF) 12. mars 2009 (Peru) 16. oktober 2009 (Norge)
Eksterne lenker
IMDb

Faustas perler (originaltittel: La teta asustada) er en peruansk dramafilm fra 2009, skrevet og regissert av Claudia Llosa. Filmen handler om en mor og hennes barn. Hun fikk barnet etter å ha blitt voldtatt mens geriljakrigene herjet i Peru på 1980- og 1990-tallet.

Filmen vant Gullbjørnen på Filmfestivalen i Berlin, som den første peruanske film.^[1]

Filmen ble også brukt som åpningsfilm for Film fra sør. Det er den første peruanske filmen som har fått kinodistribusjon i Norge. Den ble distribuert av arthaus.

Handling

En eldre kvinne synger en sang, samtidig som hun ligger døende i sengen sin. Hun beskriver sin egen voldtekt, og ektemannens død. På slutten av sangen dør hun, og ligger ved siden av datteren Fausta. Fausta har vokst opp med historier om alle grusomhetene som skjedde under konflikten mellom Sendero Luminoso, en gerilja-gruppe, og den peruanske regjeringen. Dette har etterlatt Fausta med en lammende frykt for alle menn og voldtekt. For å hindre voldtektsforsøk har hun plassert en potet i skjeden.

Gjennom hele filmen begynner denne poteten å påvirke helsen hennes, men hun nekter likevel å la legene fjerne den. I kjølvannet av morens død har ikke Fausta og familien nok penger til å ta morens kropp tilbake til landsbyen deres for begravelse. Fausta begynner å arbeide for en berømt og velstående pianist, Aída (spilt av Susi Sánchez) som sliter med å fullføre et nytt stykke i tide før en kommende konsert. Når pianisten oppdager at Fausta er veldig flink til å skrive hennes egne sanger, oppfordrer Aída henne til å fullføre en sang for henne.

Fausta trenger desperat penger for å betale for morens begravelse, og samtykker til å hjelpe til med en sang. Under konserten fremfører Aída sangen hennes, til en stormende applaus. På vei tilbake til Aidas hjem etter konserten, kommenterer Fausta den positive mottakelsen sangen fikk. Aída er redd Fausta vil si noe, som lar sjåføren vite at Aida ikke var den egentlige komponisten. Så Aida svarer med å sparke Fausta ut i de mørke gatene i Lima, slik at hun blir stående i en ukjent gate helt alene.