Felice Bonomini
Felice Bonomini | |||
---|---|---|---|
Født | 18. mars 1895 Calvagese della Riviera | ||
Død | 1. nov. 1974 (79 år) Como | ||
Beskjeftigelse | Katolsk prest (1921–), katolsk biskop (1940–) | ||
Embete |
| ||
Nasjonalitet | Italia (1946–1974) Kongedømmet Italia (1895–1946) | ||
Gravlagt | Basilica of Sant'Abbondio | ||
Felice Bonomini på Commons |
Felice Bonomini (født 18. mars 1895 i Mocasina i provinsen Brescia i Italia; død 1. november 1974) var italiensk katolsk biskop av Terni og så av Como.
Liv og virke
Prest
Felice Bonomini ble presteviet den 17. desember 1921.
Biskop av Terni
Han ble utnevnt av pave Pius XII den 28. august 1940 til biskop av Terni og Narni. Han ble bispeviet den 27. oktober 1940 av Giacinto Tredici, biskop av Brescia. Medkonsekrerende var biskop Egisto Domenico Melchiori av Tortona og biskop Domenico Guido Menna av Mantova
Han var biskop av Terni i de vanskelige krigsårene, fascismens fall og republikkens fødsel. Byen Terni hadde meget industri, og blant annet ble det produsert våpen der. Den ble rammet av over femti bombeangrep som krevde over tusen sivile ofre. Han var den eneste myndighet som aldri forlot sin post og alltid holdt seg nær det som fortsatt var igjen av befolkningen. Mange hadde flyktet unna.
Den 10. juni 1944, etter drapet på en tysk soldat, ble femti sivile arrestert som gjengjeldelse. Han gikk da til SS-kommandoen og klarte å få dem sluppet fri.
Biskop av Como
I 1947 ble han biskop av Como. Som biskop av Como feiret han saligkåringen av pave Innocens XI i nærvær av pave Pius XII.
Han deltok i alle sesjoner av Det andre Vatikankonsil. Under konsilet erkjente han behovet for noen reformer for å tilpasse kirken til de skiftende tider, men var like fast bestemt på å opprettholde og ikke forvrenge troens sannheter, og gjorde sitt ytterste for å sikre at disse ble forkynt med større kraft og beslutning. Derfor stilte han seg på de konservatives side; antok en kritisk holdning til liturgisk fornyelse, bispelig kollegialitet, økumenikk og religionsfrihet, noe shan mente truet den katolske kirkes røtter og lære, og redusert katolisismen til én av mange religioner.
Han døde i embedet.
Episkopalgenealogi
Hans episkopalgenealogi er:
- Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
- Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
- Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
- Biskop Claudio Rangoni (1559-1621) *1593
- Erkebiskop Wawrzyniec Gembicki (1559-1624) *1601
- Erkebiskop Jan Wężyk (1575-1638) *1620
- Biskop Piotr Gembicki (1585-1657) *1637
- Biskop Jan Gembicki (1602-1675) *1653
- Biskop Bonawentura Dobrogost Madaliński (1623-1691) *1672
- Biskop Jan Małachowski (1623-1699) *1677
- Erkebiskop Stanisław Szembek (1651-1721) *1690
- Biskop Felicjan Konstanty Szaniawski (1668-1732) *1707
- Biskop Andrzej Stanisław Załuski (1695-1758) *1724
- Erkebiskop Adam Ignacy Komorowski (1699-1759) *1749
- Erkebiskop Władysław Aleksander Łubieński (1703-1767) *1758
- Biskop Andrzej Mikołaj Stanisław Kostka Młodziejewski (1717-1780) *1767
- Biskop Kasper Kazimierz Kolumna Cieciszowski (1745-1831) *1775
- Biskop Franciszek Borgiasz Mackiewicz (1756-1842) *1817
- Biskop Michał Piwnicki (1771-1855) *1827
- Erkebiskop Ignacy Ludwik Pawłowski (1776-1842) *1829
- Erkebiskop Kazimierz Roch Dmochowski (1780-1851) *1841
- Erkebiskop Wacław Żyliński (1803-1863) *1848
- Biskop Aleksander Kazimierz Bereśniewicz (1823-1907) *1859
- Biskop Szymon Marcin Kozłowski (1829-1899) *1883
- Biskop Mieczyslaw Leonard Pallulon (1834-1908) *1883
- Erkebiskop Bolesław Hieronim Kłopotowski (1848-1903) *1897
- Biskop Jerzy Józef Elizeusz Szembek (1851-1905) *1901
- Biskop Stanisław Kazimierz Zdzitowiecki (1854-1927) *1902
- Kardinal Aleksander Kakowski (1862-1938) *1913
- Pave Pius XI (1857-1939) *1919
- Kardinal Alfredo Ildefonso Schuster (1807-1954) *1929
- Erkebiskop Giacinto Tredici, Obl. Ss. A. C. (1880-1964) *1934
- Biskop Felice Bonomini (1895-1974) *1940[1]
Referanser
- ^ catholic-hierarchy.org bono, lest 13. august 2022