Forwardkontrakt

Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015)

En forwardkontrakt (terminkontrakt på norsk) er en avtale mellom to parter om å kjøpe eller selge et underliggende aktivum på et forhåndsbestemt tidspunkt i fremtiden. Derfor skiller man mellom handelsdato og leveringsdato. Kontrakten brukes for å kontrollere og hedge risiko, som for eksempel i forbindelse med valutarisiko.

Selger plikter seg til å levere kontraktens underliggende aktivum, mens kjøper forplikter seg til å kjøpe det avtalte aktivum ved kontraktens utøvelsesdato. Forwardprisen avtales før partene signerer under på kontrakten. I en forwardtransaksjon vil ingen reelle kontanter utveksles mellom partene; eventuelle tap og gevinster realiseres ved utøvelsesdatoen. Dersom transaksjonen sikres ved garanti, vil overføring av margin finne sted i henhold til forhåndsavtalte vilkår. Ellers vil ingen aktiva av noe slag skifte eier før forwardkontraktens utøvelsesdato.

Forwardprisen i en slik kontrakt sees ofte i motsetning til spotprisen, som er den faktiske prisen hvor aktivumet skifter eier (på spotdatoen, normalt to virkedager). Differansen mellom spot- og forwardprisen blir gevinst og tap for de to partene.

En standardisert forwardkontrakt som handles på børs kalles for en futureskontrakt.