Fosfornekrose i kjeven

Fosfornekrose i kjeven
Ekstern informasjon

Fosfornekrose i kjeven er en dødelig yrkessykdom blant personer som arbeider med gul fosfor uten tilstrekkelig beskyttelse. Den forekom hyppigst blant ansatte i fyrstikk-industrien på 1800-tallet og tidlig på 1900-tallet. Moderne yrkes-hygiene har opphevet forholdene som førte til denne lidelsen.

Kronisk inhalering av dampen fra gul fosfor, som var hovedingrediensen i de fleste fyrstikker som ble produsert fra 1840-årene frem til 1910-årene, forårsaket en avleiring av fosfor i kjeve-beinene. Det forårsaket også alvorlig hjerneskade. Arbeiderne som ble rammet, fikk først en intens tannverk og opphovning av tannkjøttet. Over tid begynte kjevebeinet å utvikle en verkebyll, som både var svært smertefull og som deformerte pasientens ansikt. Dreneringen av døende beinvev fra kjeven skapte også en plagsom stank. Kjevebeinet råtnet gradvis bort og glødet i en grønn-hvit farge i mørket. Kirurgiske inngrep i form av å fjerne hele kjevebeinet kan på dette stadium av sykdomsforløpet redde pasientens liv. I motsatt fall fører sykdommen uunngåelig til dødsfall som skyldes multippel organ-dynsfunksjon syndrom.

Frelsesarméen var en viktig bidragsyter i å endre arbeidsforholdene i fabrikkene, slik at årsakene til sykdommen ble opphevet.[1] I mange land var det nødvendig med forbud mot bruk av gul fosfor, for å tvinge en motvillig fyrstikk-industri til å fjerne årsakene til sykdommen.[2]

Bruken av hvit fosfor i fyrstikkproduksjon ble forbudt ved Bernkonvensjonen av 1906.

Se også

Referanser

  1. ^ (en) «Fact and fiction about Salvation Army history». The Salvation Army. Australia Southern Territory. 2. november 2007. Arkivert fra originalen 19. august 2008. Besøkt 25. oktober 2008. 
  2. ^ (en) «Phossy jaw». Ancestry.com community. 10. september 1999. Besøkt 25. oktober 2008. 

Eksterne lenker

  • (en) Phossy jaw – kategori av bilder, video eller lyd på Commons Rediger på Wikidata
  • v
  • d
  • r
Helsemessige forbehold
Helsenotis
Du bør aldri bruke informasjon fra internett, inkludert Wikipedia, som eneste kilde til avgjørelser eller tiltak i helsemessige spørsmål. Ved legemiddelspørsmål bør du rådspørre apotek eller lege, ved helsespørsmål relevant autorisert helsepersonell, og ved dyresykdom bør du rådspørre veterinær. Bruk aldri reseptbelagte legemidler uten etter råd fra lege. Søk råd på apoteket ved bruk av reseptfrie legemidler, kosttilskudd og naturmidler, spesielt om du også bruker reseptbelagte midler. Bruk av flere legemidler samtidig kan gi utilsiktede effekter.