Freden i Brest-Litovsk

Freden i Brest-Litovsk var en fredsavtale mellom sentralmaktene og Den russiske føderative sovjetrepublikk. Avtalen ble undertegnet den 3. mars 1918 i byen Brest-Litovsk, og førte til at Russland trakk seg ut av første verdenskrig og at sentralmaktene hadde vunnet østfronten (første verdenskrig). Avtalen ble for en stor del påtvunget fra Tysklands side og førte til at Russland måtte avstå en stor del av sitt land, samt betale skadeserstatning på seks milliarder mark (omtrent 30 mrd. norske kroner, eller drøyt 750 mrd. i 2020-kroner).

Bakgrunn

Avtalen gav Tyskland kontroll over enorme områder, mens Østerrike-Ungarn ble marginalisert. En million tonn hvete skulle leveres årlig fra Ukraina som en betingelse for landets fortsatte uavhengighet. Britisk etterretning så med bekymring på denne Pax Germanica, der tyske tropper tok seg inn i Finland og Ukraina, og trakk sørover mot Kaukasus.^[1] Russland måtte avstå et territorium med til sammen 56 millioner innbyggere, eller 32 % av hele landets befolkning; en tredjepart av landets jernbanenett, 73 % av totalproduksjonen av jernmalm, 89 % av den samlede kullproduksjonen; og over 5000 fabrikker og industribedrifter. En britisk historiker beskrev 20 år senere avtalen som «en ydmykelse uten sidestykke i moderne historie».^[2]

Avtalen ble annullert av de andre fredsavtalene etter Tysklands nederlag senere på året, men gav de russiske kommunistene et sårt tiltrengt pusterom i den russiske borgerkrigen. Avtalen bekreftet også uavhengighet til Finland, Estland, Latvia, Litauen, Hviterussland og Ukraina, men under tysk dominans og støtte, og med fortsatt tyske soldater i de respektive områdene. I Polen, som ikke var nevnt i traktaten, forårsaket signeringen opptøyer, protester og en slutt på enhver støtte til Sentralmaktene.

I november 1918 fulgte våpenstillstanden i Compiègneskogen som avsluttet første verdenskrig, og betingelsene der inngikk opphevelse av Brest-Litovsk. Etter sentralmaktene hadde tapt første verdenskrig, gikk dermed både russerne og tyskerne bort fra avtalen, og i løpet av det neste året trakk tyskerne alle sine styrker ut av områdene de hadde overtatt. Dette etterlot et maktvakuum som førte til flere år med stridigheter, der blant annet den polsk-sovjetiske krig og freden i Riga i 1921 kom til å avgjøre de fremtidige grensene i Øst-Europa. Forholdet mellom Tyskland og Sovjet-Russland (og senere Sovjetunionen) ble senere normalisert ved Rapalloavtalen i 1922.

Selv om den senere ble oppsagt, og er lite kjent i dag, var fredsavtalen svært viktig da den ble inngått. Den ga sentralmaktene, særlig Tyskland, handlefrihet i vest, samtidig som avtalen viste hva ententemaktene Frankrike, Belgia, Storbritannia og Italia, hva de hadde i vente, dersom de tapte mot Tyskland og Østerrike-Ungarn.^[3]

Tidslinje

Med hensyn til erklæringer, avtaler og nye regimer i 1917/1918. Datoene følger den gregorianske kalenderen.

• 8. mars 1917: Regimeskifte Russland. Tsar Nikolaj II gikk av som følge av februarrevolusjonen (Russland).
• 7. november 1917: Regimeskifte Russland. Bolsjevikene under ledelse av Lenin tar makten i oktoberrevolusjonen, og mesteparten av det sentrale Russland blir under deres kontroll – kjent som Sovjet-Russland. Den russiske borgerkrigen fulgte.
• 6. desember 1917. Finland erklærer selvstendighet fra Russland. Uavhengigheten blir anerkjent av Sovjet-Russland etter mindre enn en måned.
• 24. februar 1918. Estland erklærer selvstendighet fra Russland.
• 16. februar 1918. Litauen erklærer seg selvstendig.
• 3. mars 1918. Fredsavtalen blir underskrevet. Denne bekrefter eller gir uavhengighet til Finland, Estland, Latvia, Litauen, Hviterussland og Ukraina, men under betydelig tysk innflytelse.
• 7. mars 1918. Finland allierer seg med Tyskland. Dette var midt i den finske borgerkrigen og De hvite (Finland) fikk tysk hjelp mot De røde (Finland).
• 11. november 1918. Tyskland og Sentralmaktene har tapt første verdenskrig, det blir tysk regimeskifte, og avtalen oppheves.
  • Samme dag erklærer Polen seg selvstendig.
• 16. november 1918: Sovjet-Russlands Den røde armés øverstkommanderende Jukums Vācietis gir ordre om å gå til angrep på bred front fra Finskebukta til Ukraina. Den sovjetiske vestoffensiven (1918-1919) begynner 2 dager senere.

Referanser

Litteratur

• Sørensen, Nils Arne (2010), Den store krigen, Dreyer, ISBN 978-82-8265-001-4
• Zeman, Z.A.B. (1971), The Gentlemen Negotiators : A Diplomatic History of World War I, The Macmillan Company, New York