Funktor

Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015)

Funktorer er tilordninger som kan tenkes på som funksjoner mellom kategorier.

Definisjon

La C and D være kategorier. En (kovariant) funktor F fra C til D er en tilordning som

  • til ethvert objekt X C {\displaystyle X\in C} tilordner et objekt F ( X ) D {\displaystyle F(X)\in D} ,
  • til enhver morfi f : X Y C {\displaystyle f:X\rightarrow Y\in C} tilordner en morfi F ( f ) : F ( X ) F ( Y ) D {\displaystyle F(f):F(X)\rightarrow F(Y)\in D} slik at de følgende krav oppfylles:
    • F ( i d X ) = i d F ( X ) {\displaystyle F(\mathrm {id} _{X})=\mathrm {id} _{F(X)}\,\!} for alle X C {\displaystyle X\in C}
    • F ( g f ) = F ( g ) F ( f ) {\displaystyle F(g\circ f)=F(g)\circ F(f)} for alle morfier f : X Y {\displaystyle f:X\rightarrow Y\,\!} og g : Y Z . {\displaystyle g:Y\rightarrow Z.\,\!}

En kontravariant funktor F fra C til D er en tilordning som

  • til ethvert objekt X C {\displaystyle X\in C} tilordner et objekt F ( X ) D {\displaystyle F(X)\in D} ,
  • til enhver morfi f : X Y C {\displaystyle f:X\rightarrow Y\in C} tilordner en morfi F ( f ) : F ( Y ) F ( X ) D {\displaystyle F(f):F(Y)\rightarrow F(X)\in D} slik at de følgende krav oppfylles:
    • F ( i d X ) = i d F ( X ) {\displaystyle F(\mathrm {id} _{X})=\mathrm {id} _{F(X)}\,\!} for alle X C {\displaystyle X\in C}
    • F ( g f ) = F ( f ) F ( g ) {\displaystyle F(g\circ f)=F(f)\circ F(g)} for alle morfier f : X Y {\displaystyle f:X\rightarrow Y\,\!} og g : Y Z . {\displaystyle g:Y\rightarrow Z.\,\!}

Funktorer må altså bevare identitetsmorfier og komposisjon av morfier.

Eksempler

I kategorien F-vektorrom for en gitt kropp F er de følgende tilordningene funktorer:

  • Tilordning av dualrom V* til et vektorrom V.
  • Tilordning av homomorfier inn i og ut av V. Hom(V,–) er kovariant og Hom(-,V) er kontravariant.
  • Tilordning av F-tensorprodukt med V.
Oppslagsverk/autoritetsdata
Encyclopædia Britannica · MathWorld