Geisli
Geisli («Solstrålen») er et dikt, eller skaldekvad, av den norsk-islandske presten og skalden Einar Skuleson, skrevet i drápastilen, som en hyllning til rikshelgenen Olav den hellige. Diktet ble først fremført, av Einar selv, i Nidarosdomen i 1153, ved etableringen av Nidaros erkebispedømme, i nærvær av de tre samkongene Øystein Haraldsson, Sigurd Munn og Inge Krokrygg.[1] Både kongene, og den nyinnsatte erkebiskopen Jon Birgersson blir tiltalt først i kvadet, i strofene 8-9.
Lyde då på, trøndrar,
nordmenn alle, kvadet,
um kaut kongen, han som
bur hjå Krist i halli;
vidt gjeng herleg-ryet
folke-kongen gavest,
aldri føddest hovding
hæv som han i riket
strofe 11; Ødegårds gjendiktning
I diktet blir både Olav og Jesus Kristus omtalt som «solstrålen», som den som bringer lyset og varmen til Norden. Diktet er et vitnesbyrd om den voksende Olavskultusen, og gjengir flere historier om mirakuløse helbredelser som skal ha skjedd ved Olavs grav.
Referanser
- ^ Opplysninger fra Ødegårds innledning til 1982-utgaven.
Moderne utgaver
- I antologien Norrøne kristenkvæde, 1928, oversatt av Erik Eggen
- Oversettelsen også utgitt i sjette bind av bokverket Den Norrøne litteraturen (1961–63).
- Geisli. Gjendiktet av Knut Ødegård; illustrert av Bjørn Bjørneboe. Tiden forlag, 1982. ISBN 82-10-02200-8
- Utgaven gjenutgitt i forbindelse med erkebispesetets 850-årsjubileum; Tapir akademisk forlag, 2003. ISBN 978-82-519-1875-6
- Teksten også gjengitt i Gjør døren høy, kirken i Norge 1000 år. Aschehoug, 1995
- Teksten også gjengitt i Draumkvedet, og tekster fra norrøn middelalder, 2004
- Teksten også gjengitt i Flatøybok, bind 1, 2014
