Giro

Reproduksjon av norsk bankgiroblankett
Reproduksjon av norsk postgiroblankett

Giro (fra latin gyrus, krets, omløp eller overføring) er en form for betaling fra en bankkonto til en annen, som settes i gang av den som betaler. Hovedsakelig gjennomføres en girering ved at betaler tar initiativ til å belaste sin bankkonto og godskrive betalingsmottakers bankkonto, for eksempel når man skal betale en faktura.

Selv om debitering og kreditering oftest involverer bankkonto, er girotjenesten åpen for å gjøre betalinger uten bruk av bankkonto både for betaler (ved kontant betaling når girering skjer i skranke i bank eller post) og for betalingsmottaker (utstedelse av Giro Utbetaling per post).

I utgangspunktet var giro en blankettbasert betalingstjeneste, men i dag blir det meste av gireringer foretatt elektronisk.[trenger referanse]

Historikk

Mangler referanser: Dette avsnittet trenger flere eller bedre referanser for verifikasjon. Hjelp gjerne til med å forbedre dette avsnittet, ved å legge til pålitelige kilder (en). Materiale uten kilder kan bli fjernet.

Giroer har blitt brukt i Egypt siden det 1. århundre. I moderne tid var Østerrike først ute med postgiro i 1883. Etter en tid fulgte flere land etter: Sveits i 1906, Tyskland i 1909, Belgia i 1913, Nederland og Frankrike i 1918. Norge fikk derimot først postgiro i 1943.

Brevgiro i bank ble første gang utprøvd av DnC i Brumunddal i 1985. Systemet ble raskt implementert i banksystemet til DnC og senere i andre banker i Norge, og systemet brukes fortsatt[når?] av over 200 000 kunder.[trenger referanse]

I Norge eksisterte bankgiro og postgiro som to selvstendige girosystemer, men disse ble samordnet som én felles tjeneste med felles blankett i 1996–97.[1]

Referanser


Oppslagsverk/autoritetsdata
GND · NDL
  1. ^ «postgiro – Store norske leksikon». Store norske leksikon. Besøkt 6. mars 2016.