Giuseppe Peano

Født27. august 1858
Spinetta, Piemonte, Kongedømmet SardiniaDød20. april 1932 (73 år)
Torino, ItaliaBeskjeftigelseMatematiker, filosof, universitetslærer, lingvist Utdannet vedUniversitetet i Torino (1876–1880)Doktorgrads-
veilederEnrico D'OvidioNasjonalitetKongedømmet Italia (1861–1932)GravlagtCimitero Monumentale di Torino (1932–1963)^[1]
Cimitero di Spinetta (1963–)^[2]Medlem avAcademia pro Interlingua
Accademia Nazionale dei Lincei
Accademia delle Scienze di Torino (1891–)^[3]UtmerkelserKnight of the Order of Saints Maurizio and Lazzaro
Knight of the Crown of Italy
Commendatore of the Crown of Italy
Correspondent of the Accademia dei LinceiBopelItalyArbeidsstedUniversitetet i Torino, Accademia dei LinceiFagfeltMatematikkDoktorgrads-
veilederEnrico D'OvidioKjent forPeano axioms
Peano existence theorem
Formulario mathematico
Latino Sine FlexionePåvirketEuklid, Angelo Genocchi, Gottlob FregeInfluert avBertrand Russell, Giovanni Vailati

---

Giuseppe Peano (italiensk: [dʒuˈzɛppe peˈaːno]) (født 27. august 1858, død 20. april 1932) var en italiensk matematiker. Han skrev over 200 bøker og artikler, og var blant grunnleggerne av matematisk logikk og mengdelære, hvor han også bidro med mye ny notasjon. Standardaksiomatiseringen av de naturlige tallene kalles peanoaksiomene til minne om ham. Som en del av dette arbeidet gjorde han viktige bidrag til den moderne, systematiske og rigorøse behandlingen av prinsippet om matematisk induksjon. Mesteparten av arbeidslivet hans underviste han matematikk ved Universitetet i Torino.

Livsløp

Peano ble født og vokste opp ved en gård i Spinetta, en liten grend som nå tilhører Cuneo i Piemonte. Han gikk på skolen Liceo classico Cavour i Torino. Han begynte i 1876 studier ved Universitetet i Torino, hvor han tok avgangseksamen i 1880 med æresbevisninger. Deretter ble han ansatt som assistent, først for Enrico D'Ovidio, og deretter for Angelo Genocchi, hovedlæreren i matematikk. Grunnet Genocchis dårlige helse tok Peano over undervisningen i matematisk analyse i løpet av to år. Hans første viktige arbeide, en lærebok i matematisk analyse, ble publisert i 1884 og ble kreditert Genocchi. Noen få år senere publiserte Peano sin første bok i matematisk logikk. Her opptrådte de moderne symbolene for union og snitt for første gang.^[4]

I 1887 giftet Peano seg med Carola Crosio, datter av Torino-maleren Luigi Crosio, kjent for Refugium Peccatorum Madonna.^[5]

Peanos berømte space-filling curve opptro første gang i 1890 som et moteksempel. Han brukte den for å vise at en kontinuerlig kurve ikke alltid kan begrenses til et vilkårlig lite område. Dette var et tidlig eksempel på det som nå er blitt kjent som fraktaler.

Referanser

Litteratur

Peanos arbeider i oversettelse til engelsk.

• 1889. "The principles of arithmetic, presented by a new method" i Jean van Heijenoort, 1967. A Source Book in Mathematical Logic, 1879–1931. Harvard Univ. Press: 83–97.
• 1973. Selected works of Giuseppe Peano. Kennedy, Hubert C., ed. and transl. With a biographical sketch and bibliography. London: Allen & Unwin.

Sekundærlitteratur

• Gillies, Douglas A., 1982. Frege, Dedekind, and Peano on the foundations of arithmetic. Assen, Netherlands: Van Gorcum.
• Ivor Grattan-Guinness, 2000. The Search for Mathematical Roots 1870–1940. Princeton University Press.
• Kennedy, Hubert C., 1980. Peano: Life and Works of Giuseppe Peano hos Wayback Machine.. Reidel. Biography with complete bibliography (p. 195–209).