Gotabaya Rajapaksa

Gotabaya Rajapaksa

Født		20. juni 1949^[1] (74 år) Matara (Dominion of Ceylon)
Beskjeftigelse		Offentlig tjenesteperson, offiser, politiker
Embete		Sri Lankas president (2019–2022) Minister of Defence (2019–2022) Minister of Technology (2020–2022)
Utdannet ved		Ananda College Defence Services Staff College
Ektefelle		Ioma Rajapaksa^[2]
Far		D. A. Rajapaksa
Søsken		Mahinda Rajapaksa Chamal Rajapaksa Basil Rajapaksa
Parti		Sri Lanka Podujana Peramuna
Nasjonalitet		Sri Lanka USA (2003–2019) (avslutningsårsak: relinquishment of United States nationality)
Utmerkelser		10 oppføringer Rana Wickrama Padakkama Rana Sura Padakkama Desha Putra Sammanaya Eastern Humanitarian Operations Medal Northern Humanitarian Operations Medal Purna Bhumi Padakkama North and East Operations Medal Vadamarachchi Operation Medal Sri Lanka Armed Services Long Service Medal President's Inauguration Medal
Militær grad		Oberstløytnant
Deltok i		Borgerkrigen på Sri Lanka
IMDb		IMDb
Gotabaya Rajapaksa på Commons

Nandasena Gotabaya Rajapaksa (singalesisk: ගෝඨාභය රාජපක්ෂ, tamil: கோட்டாபய ராஜபக்ஸ, født 20. juni 1949 i Weeraketiya) er en srilankisk politiker og tidligere offiser som var Sri Lankas president fra 18. november 2019 til 14. juli 2022. Han ledet landets militære styrker under borgerkrigen.^[3]

Efter å ha vunnet valget med 52,25 % over boligminister Sajith Premadasa, som hadde fått 41,99 % av stemmene, slo Rajapaksa, som under valgkampen hadde appellert til den buddhistiske majoriteten i landet, an en forsonlig tone og understreket at han aktet å representere alle dets innbyggere uavhengig av etnisitet og religiøs bakgrunn. En betydelig andel av befolkningen er muslimer. Tamilske partier har stått i sterk opposisjon til Rajapaksa og hans bror, tidligere president Mahinda Rajapaksa, som er blitt anklaget for å stå bak menneskerettighetsbrudd i de siste fasene av borgerkrigen i 2009. Begge har avvist beskyldningene.^[4]

I april 2021 forbød Rajapaksa salg av kunstgjødsel og sprøytemidler og beordret bøndene å drive økologisk. Dette medførte at avlingene ble sterkt redusert og at Sri Lanka ikke lenger var selvforsynt med ris. Landet, som tidligere hadde eksportert ris, måtte importere ris for flere milliarder kroner. Teproduksjonen, som hadde vært en viktig eksportartikkel og kilde til utenlandsk valuta, ble også kraftig redusert.^[5]^[6] I 2022 gjennomgår landet sin største økonomiske krise siden uavhengigheten i 1948, det ble opptøyer, og Rajapaksa forlot landet.^[7] Den 14. juli 2022 søkte han om avskjed.^[8]

Referanser

^ GeneaStar, oppført som Gotabaya Rajapaksa, GeneaStar person-ID rajapaksago^{[Hentet fra Wikidata]}
^ gota.lk^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Hannah Ellis-Petersen (17. november 2019). «Gotabaya Rajapaksa elected president of Sri Lanka» (engelsk). The Guardian. Arkivert fra originalen 17. november 2019. Besøkt 18. november 2019.
^ Sanjeev Miglani, Shihar Aneez og Ranga Sirilal (17. november 2019). «Sri Lanka strongman Rajapaksa wins presidency by big margin» (engelsk). Reuters. Arkivert fra originalen 17. november 2019. Besøkt 18. november 2019.
^ Jan Arild Snoen (10. juni 2022). «Mislykket økologisk eksperiment på Sri Lanka». www.bistandsaktuelt.no. Besøkt 15. juli 2022.
^ «Økologisk kortslutning». Norsk Landbruk. Arkivert fra originalen 15. juli 2022. Besøkt 15. juli 2022.
^ Nyfløt, Hilda Lishaugen (13. juli 2022). «Presidenten har rømt og militæret settes inn for å få kontroll på demonstrantene i Sri Lanka». NRK. Besøkt 15. juli 2022.
^ «President Gotabaya Rajapaksa resigns - letter sent to Speaker of Parliament». Hiru News (engelsk). Besøkt 15. juli 2022.