Grytten kirke

OmrådeRauma kommuneBispedømmeMøreProstiInde RomsdalFellesrådRaumaSognGryttenByggeår1829KirkegårdJaArkitekturTeknikkLafteverkByggematerialeTreMål225 m2TårnKlokketårnet er av treverk og har to kirkeklokker.SkipÅttekantetKirkerommetPrekestolFra 1829AlterAlterklede fra 1733Plasser250DiverseEt krusifiks er fra slutten av 1200-tallet.Beliggenhet
Grytten kirke
62°33′10″N 7°40′24″Ø

Grytten kirke ligger i bygda Veblungsnes i Rauma kommune. Den er en del av Den norske kirke og er prostikirke i Indre Romsdal prosti i Møre bispedømme. Vreim beskriver den som en konsekvent innredet og gjennomført åttekantkirke.^[1]

Kirken ble bygd i 1829 av treverk. Den har en åttekantet form. Den er bygd med Sør-Fron kirke i Gudbrandsdalen som forbilde. Sør-Fron kirke er en stor steinkirke, bygd som en åttekant utstrakt i bredden. Grytten kirke er forenklet i forhold til Sør-Fron, og framstår med grunnplan som en regulær åttekant. Den har to høyder med vinduer slik at det blir mye lys på galleriet som går rundt hele skipet.^[2] Grytten kirke er den eneste med Sør-Fron som direkte forbilde. Tømmerkirken på Veblungsnes er imidlertid enklere utformet ved at åttekanten er likesidet og ikke strukket ut som i Sør-Fron, og ved at taket er uten knekk. Interiøret i Grytten kirke viser tydelig at Sør-Fron har vært forbildet.^[3]

Kirken har to kirkeklokker. Den ene ble sendt til omstøpning i Holland i 1751, den andre kirkeklokken er eldre.

Tidligere kirker

Kirken ble bygd fra restene av en eldre kirke, som opprinnelig stod mellom den gamle prestegården på «Grytina» («Gryttina») og Brønnsletta. Denne kirken måtte rives fordi den var truet av å bli begravd i sand. To dalfører møtes ved det opprinnelig kirkestedet, og sideelven Istra munner ut i Rauma nedenfor det gamle kirkestedet. Kirkestedet lå på vestsiden av elven Rauma som har gravd seg ned i terrenget slik at elvebredden er høy og bratt opp mot det gamle kirkestedet. Fra 1600-tallet var det, trolig på grunn av uthogging av skog, stor sandflukt som dekket til kirkestedet og terrenget rundt med høye sanddyner. Arkeologiske undersøkelser i 1983 avdekket ruinene av kirken oppført i 1728 og murene av eldre tredje kirke på Grytina. Trekonstruksjonene funnet på stedet gir inntrykk av jordgravde vegger, selv om funnene er usikre. Da Gryttenveien (fylkesvei 174) ble utbedret, ble det avdekket et stort gravfelt fra jernalder. Dette gravfeltet ligger nær og med synskontakt fra kirkestedet. Nær det gamle kirkstedet på Grytten gård ble det også påvist en mulig båtgrav. Kirken er nevnt første gang i 1364 som sognekirke. Grytina eller Grytten gård kan i middelalderen ha vært en naturlig samlingsplass, gården Devold som var vertskap for Romsdalsmarkedet ligger på andre siden av elven. Den var ikke bro og folk ble fraktet over elven med båt. Har trolig vært tre kirker på Grytina, dagens kirke på Veblungsnes er den fjerde.^[4]

Interiøret

Kirken har prekestolalter:^[2] Alteret med prekestolen er satt rett på hovedgulvet uten noen forhøyning med benkene tett inntil. Åttekanten brukt på denne måten samler prest og menighet tett sammen.^[1] Også dette er bygd med Sør-Fron kirke som forbilde, men noe forenklet. En del elementer er slavisk kopiert. Der Sør-Fron kirke over altertavlen har innsatt to tiloversblevne voluttkonsoller fra den gamle prekestolen, har Grytten kirke fått nylaget slike konsoller ved byggingen. Sør-Fron kirke har øverst på alterveggen en oval strålekrans hvori er skrevet Guds navn på hebraisk - Jahve. De som bygde Grytten kirke må ha misoppfattet dette til å være et årstall, for i Grytten kirke er det årstallet for kirkens bygging som er omgitt av de guddommelige stråler.

På galleriet i kirka henger et krusifiks som trolig er fra slutten av 1200-tallet.

Bilder

• 
  Foto 1869 (fra Edward Backhouses reise i 1869)
• 
  Romsdalen og Veblungsnes med kirken (fra Edward Backhouses reise i 1869)
• 
  Grytten kirke er synlig i det fjerne på Johan Fredrik Eckersbergs maleri fra 1865
• 
  Kirken med Veblungsnes omkring 1890.

  Foto: Axel Lindahl
• 
  Prekestolen over alteret
• 
  Midtgangen med fire søyler som bærer taket. Krusifiks på galleriet til venstre.
• 
  Søyler og gallerier sett fra nordlig galleri.
• 
  Det tidligere kirkestedet er på gården Grytten omtrent midt på dette fotoet tatt mot Isterdalen. Elven Rauma kommer fra venstre og gjør en stor slyng som har gravd seg inn i den høye bakken ved Grytten omtrent midt i bildet. Nederst til høyre flyter Istra ut i Rauma.]]

Veikirke

Kirken er åpen som veikirke om sommeren.

Referanser

Kilder

• Thaule, John Ove; Ubostad, Ingar; Pedersen, Bjørn. 1990. Kyrkjene våre i Ei bok om Rauma, Rauma Kommune. s 207-210
• Grytten menighetsråd. 2004. "Grytten Kirke 175 år"

Eksterne lenker

• (no) «Grytten kirke». Kirkesøk. Den norske kirke. 
• Kunsthistoriewiki Arkivert 19. august 2016 hos Wayback Machine.
• (no) «Grytten kirke». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
• Eckersbergs bilde med bedre oppløsning