Hagehumle

Hagehumle
Hagehumledronning med langt hode og lang tunge.
Foto: Magne Flåten
Nomenklatur
Bombus hortorum
Linnaeus, 1761
Populærnavn
hagehumle
Klassifikasjon
RikeDyr
RekkeLeddyr
KlasseInsekter
Ordenvepser
FamilieLangtungebier
SlektBombus
Økologi
Habitat: dyrket mark, eng og hager
Utbredelse: hele landet, men mangler i Finnmark

Hagehumlen (Bombus hortorum) (Linnaeus) er en generalist som man kan finne på nesten alle slags trekkplanter. Imidlertid foretrekker den planter med lange kronrør på grunn av den lange tunga. Den tilhører underslekten Megabombus sammen med lushatthumle. Denne humlearten har den nest lengste tunga av våre humlearter. Hagehumla er en av de vanligste humlene i våre hager på planter som riddersporer, hjelmslekta, akeleier, blomkarse, kantkonvall og sibirert.

Kjennetegn

Hagehumlen er sort med normalt tre gule bånd, to på ryggsiden av brystet et på de første bakkroppsleddene. Bakkroppsspissen er normalt hvit. Melanisme opptrer i alle varianter fra helt sorte til normalfargede individer.

Størrelse

Målene kan variere, og særlig lengden er unøyaktig da bakkroppen kan trekkes sammen eller strekkes ut.

Dronninger: Lengde 17-22 mm, Vingespenn: 35-40 mm
Arbeidere: Lengde 11-16 mm, Vingespenn: 28-32 mm
Hanner: Lengde 13-15 mm, Vingespenn: 28-32 mm

Bolet

Bolet til hagehumlen ligger nesten alltid under bakken i gamle musebol. Noen ganger kan man finne humlebolet i enden av en 4-5 meter lang musegang. Hagehumlen tilhører pocket-makers som lager lommer på larvekamrene. (Se humler)

Utbredelse

Vi finner hagehumla over hele landet, men bare sporadisk i Finnmark.

Bilder

Litteratur

  • Løken, Astrid. 1985. Humler, tabeller til norske arter (nøkkel for å bestemme arter). Norsk entomologisk forening. (Norske Insekttabeller; 9). 39 sider.

Eksterne lenker

Oppslagsverk/autoritetsdata
Store norske leksikon