Heliconius

Heliconius
Heliconius charithonius
Nomenklatur
Heliconius Kluk, 1780
Populærnavn
pasjonsblomstsommerfugler
Klassifikasjon
Rike		Dyreriket
Rekke		Leddyr
Klasse		Insekter
Orden		Sommerfugler
Familie		Flikvinger
Gruppe		Pasjonsblomstsommerfugler
Økologi
Antall arter:		ca. 43
Habitat:		terrestrisk, larvene på pasjonsblomstfamilien (Passifloraceae)
Utbredelse:		Sør- og Mellom-Amerika
Inndelt i

Heliconius er en slekt av tropiske pasjonsblomstsommerfugler som hører til underfamilien Heliconiinae i den store familien flikvinger (Nymphalidae). De ble tidligere gjerne regnet som en egen familie, Heliconiidae.

Nesten alle artene har larver på pasjonsblomster (slekten Passiflora, Passifloraceae).

Disse sommerfuglene viser et stort mangfold av fargevarianter og det er derfor vanskelig å holde artene fra hverandre, særlig siden de forskjellige artene etterligner hverandres fargemønstre (mimikry). Heliconius-artene har blitt svært mye studert og har gitt mye ny kunnskap om evolusjon, både om utviklingen av aposematisme (det at ulike giftige arter ligner hverandre) og utviklingen av interaksjoner mellom planter og dyr.

Utseende

Middelsstore, slanke sommerfugler, ofte svært fargerike. Et flertall har rødaktig eller rødbrun grunnfarge med oransje og svarte tegninger, men ganske mange er også svarte. Vingene er smale og avrundede i spissen, bakvingene forholdsvis små, kroppen pinneaktig tynn. I kroppsbygning ligner de på Ithomiini (underfamilien Danainae) og Dismorphiinae (familien hvitvinger, Pieridae) som de også etterligner eller etterlignes av. Hannene har grupper av såkalte duftskjell (androconia) på forvingene. Bakvingene er forholdsvis små og rundede. Larvene er kamuflasjefargede, kroppen er dekket av forgrenede torner.

Levevis

Heliconius-artene kan finnes både i skog (særlig tropisk regnskog) og i mer åpne habitater. Nesten alle har larver som lever på pasjonsblomstfamilien (Passifloraceae).

Utbredelse

Denne gruppen lever i den Neotropiske region (Sør- og Mellom-Amerika).

Mimikrykomplekser

Heliconiini tar opp giftstoffer fra plantene de lever på som larver, av og til også fra andre kilder. De har utviklet spesielle, ofte svarte og røde eller gule, fargemønstre som signaliserer dette. Mange ubeslektede sommerfugler fra flere ulike grupper har etterlignet dette mønsteret i den grad at selv eksperter ofte tar feil av dem. Dette gjelder både sommerfugler som selv er giftige (særlig gruppene Ithomiini og Dismorphiinae sammen med Heliconius-arten) og ugiftige sommerfugler som etterligner de giftige.

Systematisk inndeling

Det er publisert over 2000 navn på grupper innen denne slekten, men de fleste viser til fargevarianter eller underarter, ikke til "gode" arter.

• Ordenen sommerfugler, Lepidoptera Linnaeus, 1758
  • Gruppen Glossata
    • Gruppen Coelolepida
      • Gruppen Myoglossata
        • Gruppen Neolepidoptera
          • Gruppen Heteroneura
            • Gruppen Eulepidoptera
              • Gruppen Ditrysia
                • Gruppen Apoditrysia
                  • Gruppen storsommerfugler, Macrolepidoptera
                    • Gruppen dagsommerfugler, Rhopalocera
                      • Overfamilien egentlige dagsommerfugler, Papilionoidea
                        • Familien flikvinger, Nymphalidae
                          • Underfamilien Heliconiinae
                            • Gruppen pasjonsblomstsommerfugler, Heliconiini – bare i Amerika
                              • Slekten Heliconius Kluk, 1780
                                • Heliconius antiochus (Linnaeus, 1767)
                                • Heliconius astraea Staudinger, 1897
                                • Heliconius atthis Doubleday, 1847
                                • Heliconius beskei Ménétriés, 1857
                                • Heliconius burneyi (Hübner, 1816)
                                • Heliconius charithonia (Linnaeus, 1767)
                                • Heliconius clysonymus Latreille, 1817
                                • Heliconius congener Weymer, 1890
                                • Heliconius cydno (Doubleday, 1847)
                                • Heliconius demeter Staudinger, 1897
                                • Heliconius egeria (Cramer, 1775)
                                • Heliconius eleuchia Hewitson, 1853
                                • Heliconius elevatus Nöldner, 1901
                                • Heliconius erato (Linnaeus, 1764)
                                • Heliconius ethilla (Godart, 1819)
                                • Heliconius hecale (Fabricius, 1775)
                                • Heliconius hecalesia Hewitson, 1853
                                • Heliconius hecuba (Hewitson, [1858])
                                • Heliconius hermathena (Hewitson, 1853)
                                • Heliconius heurippa (Hewitson, 1853)
                                • Heliconius hewitsoni Staudinger, 1875
                                • Heliconius hierax Hewitson, 1869
                                • Heliconius himera Hewitson, 1867
                                • Heliconius hortense Guérin, [1844]
                                • Heliconius ismenius Latreille, [1817]
                                • Heliconius lalitae Brévignon, 1996
                                • Heliconius leucadia (Bates, 1862)
                                • Heliconius melpomene (Linnaeus, 1758)
                                • Heliconius nattereri Felder, 1865
                                • Heliconius numata (Cramer, 1780)
                                • Heliconius pachinus Salvin, 1871
                                • Heliconius pardalinus (Bates, 1862)
                                • Heliconius peruvianus Felder
                                • Heliconius ricini (Linnaeus, 1758)
                                • Heliconius sapho (Drury, 1782)
                                • Heliconius sara (Fabricius, 1793)
                                • Heliconius sergestus (Weymer, 1894)
                                • Heliconius telesiphe Doubleday, 1847
                                • Heliconius timareta (Hewitson, 1867)
                                • Heliconius tristero Brower, 1996
                                • Heliconius wallacei Reakirt, 1866
                                • Heliconius xanthocles Bates, 1862

Kilder

• Beltrán, M., Jiggins, C., Wahlberg, N. og Brower, A.V.Z. (2006) Heliconius på Tree of life [1]
• d'Abrera, B. (1984) Butterflies of South America. Hill House Publishers. ISBN 0-9593639-2-0

Eksterne lenker

• (en) Heliconius i Encyclopedia of Life
• (en) Heliconius i Global Biodiversity Information Facility
• (en) Heliconius hos ITIS
• (en) Heliconius hos NCBI
• (en) Kategori:Heliconius – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
• Heliconius – detaljert informasjon på Wikispecies
• The Nymphalidae Systematics Group: The Subfamily Heliconiinae
• Markku Savela's Lepidoptera and some other life forms: Sjekkliste over artene. Hentet 5.1. 2012