Hertugdømmet Slesvig

Hertugdømmet Slesvig, først Hertugdømmet Sønderjylland, var først et jarldømme mellom Eider i syd og Skodborg Å (senere Kongeå) i nord. Med Knud Lavard ble det endret til et hertugdømme, en europeisk adelstittel som også hadde spredt seg til Norden. Etter 1386 ble det mer alminnelig for danskene å benevne stedsnavnet som Slesvig (fra tysk Schleswig) framfor det danske Sønderjylland. Det har senere vært kjent under dette navnet.

Historie

Fra slutten av 1000-tallet ble Sønderjylland styrt og ikke minst forsvart av egen grensejarl. Da kong Nils av Danmark, på grunn av forræderiet til områdets jarl Elilf, hadde gått på et stort nederlag mot fyrst Henrik av venderne, innsatte kongen i 1115 sin unge nevø Knut Lavard som grensejarl. Det ble en suksess. Venderne ble drevet ut og Sønderjylland blomstret opp.^{[trenger referanse]}

Som den første danske anla Knut Lavard den europeiske føydaltittelen hertug. Han hadde vokst opp hos Lothar III av Sachsen og blitt påvirket av det tyske. Av Lothar fikk han Henriks holsteinsk rike i len, noe som gjorde situasjonen uoversiktlig da Danmarks grensevokter mot syd også ble Tysklands forpost mot nord.

Etter at Knud Lavard ble myrdet i 1131 av sin fetter, kong Nils' sønn Magnus den sterke, som så ham som en farlig konkurrent til tronen, fikk Lothar et påskudd til å blande seg inn i danske forhold. Danmark kom i 50 år under tysk lenshøyhet. Likevel fortsatte praksisen med å gi Slesvig som et hertugdømme til et yngre medlem av kongehuset. Med utnevnelse av Abel av Danmark i 1232 begynte den tysk innflytelsen i Sønderjylland for alvor.^{[trenger referanse]} Abel giftet seg inn i den holsteinske hertugslekten Schauenburg og støttet sine tyske svogre i kampen mot broren Erik Plogpenning. Etter at kong Erik var blitt drept ble Abel selv Danmarks konge, mens hans tid ble den korteste av alle danske konger. Han ble drept etter å ha forsøkt å inndrive skatt hos friserne i det vestlige Slesvig. Holsteinerne fikk tvunget igjennom, mot danskekongens vilje, at Abels eldste sønn Valdemar III av Slesvig skulle arve hertugdømmet. Det ble deretter betraktet som arvelig for Abel-slekten.

Abel-slekten ble en konstant trussel mot den danske tronen, delvis av at de selv mente seg arveberettiget til tronen ved at Abels sønn ble forhindret til å bli valgt, og delvis ved at slekten samarbeidet med de tyske schauenburgerne mot kronen. Den rike holsteinske adelen skaffet seg stadig mer land og gods i Sønderjylland, og ble til det slesvig-holsteinske ridderskap, en militær og økonomisk maktgruppe på begge sider av den danske riksgrense.

Under Valdemar Sejer ble rettsforholdene organisert og Sønderjylland kom under den Jyske Lov. Etter 1386 ble navnet Slesvig mere og mere alminnelig,^{[trenger referanse]} oppkalt etter hovedbyen Slesvig.

Forbindelsen mellom kongeriket Danmark og hertugdømmet Slesvig ble til både et lensforhold og en personalunion, men samtidig var Eider Danmarks historiske sydgrense.

Etter 1920

Etter grensefastsettelsen 1920 brukes betegnelsen Sønderjylland (eller offisielt de sønderjyske landsdele) om den danske del, men prinsipielt er Sønderjylland og Slesvig samme område, med unntak av øyene Ærø og Femern, som også inngikk i Slesvig.^{[trenger referanse]} Den danske delen kalles også Nordslesvig, den tyske Sydslesvig. På begge sider av grensa lever i dag nasjonale mindretall og i sørvest dessuten frisere.

Stednavnforskningen har godtgjort at området nord for Trenen, Slien og i Svans opprinnelig var bebodd av dansker, mens området ut mot Nordsjøen var frisisk og Stapelholm og naboområdene langs Ejderen var saksiske.^{[trenger referanse]} Påvirkning sydfra gjennom det meste av senmiddelalderen og især etter reformasjonen, da tysk ble kirkespråk i Sydslesvig fortrengte etterhånden dansk som hovedspråk til fordel for plattysk. Området lød Jyske Lov (først på dansk, senere på plattysk) inntil innføringen av Preussische Landesgesetz i 1866. Noen få regler i Jyske Lov gjelder fremdeles.^{[trenger referanse]} I 1864 ble hertugdømmet Slesvig erobret av Preussen og Østerrike under andre slesvigske krig, i 1867 ble Slesvig (Schleswig) forent med Holstein som den prøyssiske provinsen Schleswig-Holstein. I 1920 ble den nordlige halvdelen av Slesvig gjenforent med Danmark etter folkeavstemmingen om Slesvig.

Se også

• Hertuger av Slesvig
• Slesvig (by)
• Schleswig-Holstein
• Holsten

Litteratur

• Esben Albrectsen: Herredømmet over Sønderjylland 1375-1404; København 1981; ISBN 87-87462-18-4
• H.V. Gregersen og Lorenz Rerup: Slesvig og Holsten, bd. 1 indtil 1830, bd. 2 efter 1830, København 1981-82.
• Hans Schultz Hansen, Lars N. Henningsen og Carsten Porskrog Rasmussen (ed.): Sønderjyllands historie, bd. 1 indtil 1815, bd. 2 efter 1815, Åbenrå 2008.
• N.H. Jacobsen: Skibsfarten i det danske Vadehav. En erhvervsgeografisk Studie; Kjøbenhavn 1937
• Helge Paludan: "Slesvig" (i: KLNM bind 16, sp. 214-219)
• Carsten Porskrog Rasmussen: "Godsejermagt eller naturtilpasning?" (i: Per Grau Møller og Mette Svart Kristiansen (red.): Bygder. Regionale variationer i det danske landbrug fra jernalder til 2000; Landbohistorisk Selskab 2006; ISBN 87-7526-206-1; s. 41-62)
• Alexander Scharff: Geschichte Schleswig-Holsteins, Freiburg 1991.
• Statistisches Tabellen-Werk. Herausgegeben von der allerhöchst ernannten Commission, Erstes Heft; Kopenhagen 1842
• Statistisk Tabelværk, Ny Række, Tolvte Bind, Anden Afdeling indeholdende Tabeller over Folkemængden efter Kjøn, ugift eller gift Stand og Alder i Kongeriget Danmark, Hertugdømmet Slesvig og Hertugdømmerne Holsten og Lauenborg, den 1^ste Februar 1855; Kjøbenhavn 1856
• Statistisk Tabelværk, Ny Række, Tolvte Bind, Anden Afdeling indeholdende Tabeller over Folkemængden i Kongeriget Danmark, Hertugdømmet Slesvig og Hertugdømmerne Holsten og Lauenborg, efter Næringsvei og Stilling den 1^ste Februar 1855; Kjøbenhavn 1857
• Fr. Thaarup: Statistisk Udsigt over den danske Stat i Begyndelsen af Aaret 1825; (Kjøbenhavn 1825)
• J.P. Trap: Statistisk-topographisk Beskrivning af Kongeriget Danmark, bind I: Almindelig Deel; Kjøbenhavn 1860
• J.P. Trap: Statistisk-topografisk Beskrivelse af Hertugdømmet Slesvig, bind I-II; Kjøbenhavn 1864
• Meddelelser fra Det statistiske Bureau, Sjette Samling: Folketællingen i Kongeriget Danmark, Hertugdømmet Slesvig og Hertugdømmet Holsten og Hertugdømmet Lauenborg den 1^ste Februar 1860; Kjøbenhavn 1861