Herz und Mund und Tat und Leben

Herz und Mund und Tat und Leben («hjerte og munn og gjerning og liv») er tittelen på to kirkekantater av Johann Sebastian Bach, den ene skrevet i Weimar i 1716 (BWV 147a), den andre, en utvidet og omarbeidet nyere versjon skrevet i Leipzig i 1723 (BWV 147).

Detaljer

Weimar

Kantaten er basert på en tekst av Salomo Franck for 4. søndag i advent og sammenlignet med Leipzig-versjonen omfatter teksten bare satsene 1, 3, 7, 5, 9 og en annen avslutningskoral. Bare teksten er bevart, og det er ikke kjent om Bach oppførte eller fullførte denne versjonen.

Enkeltsatser

1. Chorus: Herz und Mund und Tat und Leben (1. sats i BWV 147)

2. Aria: Schäme dich, o Seele nicht (3.)

3. Aria: Hilf, Jesu, hilf, dass ich auch dich bekenne (7.)

4. Aria: Bereite dir, Jesu, noch heute die Bahn (5.)

5. Aria: Laß mich der Rufer Stimme hören (9.)

6. Chorale: Dein Wort laß mich bekennen

Leipzig

Kantaten i dagens kjente form er skrevet for oppføring Maria besøkelsesdag, 2. juli 1723, og hører til i den første kantateårgangen fra Bachs tid i Leipzig. Leipzig-versjonen er en omarbeidet og sterkt utvidet versjon av Weimar-kantaten.

Tematikk

Francks tekst var skrevet for advent, men da det i Leipzig hersket tempus clausum^[1] fra og med 1. til og med 4. søndag i advent, gjenbrukte Bach teksten for «Fruedagen».

Det sentrale temaet er den offentlige bekjennelsen overfor Gud og Jesus. Mens den opprinnelige tekstversjonen fra 1716 hadde Johannes Døperen som tema, dreide tekstene som ble tilføyd senere oppmerksomheten over på jomfru Maria og framholder hennes lovsang som et forbilde for menigheten. Særlig resitativet (4. sats) handler om Marias lovsang.

Formelt består det ti satser lange verket av to deler som ble framført før og etter prekenen og som begge avsluttes av en identisk korsats, en koralbearbeidelse som hører til blant Bachs mest kjente melodier.

Besetning

Sangstemmer: sopran, alt, tenor, bass, alle er både med i tuttiene og har solistiske oppgaver.
Orkester: tromba i C, obo I/II (også med oboe d’amore og oboe da caccia), fiolin I/II, bratsj, basso continuo med fagott.

Annet

Verket hører til de mest populære og relativt hyppig oppførte av Bachkantatene. En virtuos trompetsolo i det overdådige åpningskoret understreker stykkets festlige karakter. Sluttkoralene i første og andre del, Wohl mir, daß ich Jesum habe og Jesus bleibet meine Freude, omrammes av en triolbasert melodi i strykerne. Melodien hører til de mest kjente av Bach, ikke minst takket mange bearbeidelser og oppføringer på 1900-tallet, for eksempel av pianistene Myra Hess og Dinu Lipatti. Melodien er kanskje best kjent under den engelske tittelen «Jesu, Joy of Man's Desiring», men en direkte norsk oversettelse av originaltittelen «Jesus bleibet meine Freude» vil bli omtrent «Jesus forblir min glede».

Enkeltsatser

Kantaten inneholder ti satser.

Første del

Koral: Herz und Mund und Tat und Leben
Resitativ: Gebenedeiter Mund!
Arie: Schäme dich, o Seele nicht
Resitativ: Verstockung kann Gewaltige veblenden
Arie: Bereite dir, Jesu, noch itzo die Bahn
Koral: Wohl mir, daß ich Jesum habe

Andre del

Arie: Hilf, Jesu, hilf, daß ich auch dich bekenne
Resitativ: Der höchsten Allmacht Wunderhand
Arie: Ich will von Jesu Wundern singen
Koral: Jesus bleibet meine Freude

Litteratur

Alfred Dürr: Johann Sebastian Bach: Die Kantaten. Bärenreiter, Kassel 1999, ISBN 3-7618-1476-3
Werner Neumann: Handbuch der Kantaten J.S.Bachs, 1947, 5. opplag. 1984, ISBN 3-7651-0054-4
Hans-Joachim Schulze: Die Bach-Kantaten: Einführungen zu sämtlichen Kantaten Johann Sebastian Bachs. Leipzig: Evangelische Verlags-Anstalt; Stuttgart: Carus-Verlag 2006 (Edition Bach-Archiv Leipzig) ISBN 3-374-02390-8 (Evang. Verl.-Anst.), ISBN 3-89948-073-2 (Carus-Verl.)
Christoph Wolff, Ton Koopman: Die Welt der Bach-Kantaten. Verlag J. B. Metzler, Stuttgart, Weimar 2006, ISBN 978-3-476-02127-4