Iele

Ieler omtales i rumensk mytologi og er overnaturlige kvinnelige skapninger. Fortellinger om ieler har vært spredt muntlig, og folklorens påfølgende inkonsekvens gjør det vanskelig å definere mange nøyaktige hovedtrekk. Den mest utbredte mytologiske formen er imidlertid fe-jomfruer, med store forførende og magiske krefter. De deler flere av egenskapene med nymfer, najader og dryader, og noen også med havfruer. De ligner i tillegg på samodivaer, som er skapninger i bulgarsk mytologi.

Det antas at ieler for det meste dukker opp om natten i måneskinn, helst på bortgjemte steder (i lysninger, skoger, innsjøer, elvebredder, veikryss, øde eiendommer, og til og med i luften). De samles og danser folkedansen Hora, oftest uten klær, sjeldnere iført ringbrynje, eller dekket av gjennomsiktige slør med bjeller ved føttene. Etter at danseseansen er ferdig blir visstnok bakken seende ut som om den har brent. Noen ganger har de fysisk form, mens de andre ganger bare er åndelige skapninger.

Ielene kan dukke opp i ulike antall, men ved spesielle tilfeller vil det være så mange som 7 eller så få som 3 individer. I sistnevnte tilfelle, som er vanligst i Oltenia, sier legenden at de er døtrene til Alexander den store: Catrina, Zalina og Marina.

De bor i grupper, enten i luften, på avsidesliggende steiner eller på fjellet, men og i skoger eller i spesifikke trær som lønn og valnøtt. De oppholder seg sjelden ved korsveier.

Vanligvis betraktes de ikke som onde. De tar hevn for sin egen del kun når de blir vekket, fornærmet eller sett når de danser, men kan også straffe folk på vegne av Gud eller djevelen. Da straffer de den skyldige ved å synge og danse Hora rundt personen 3 ganger. Noe som visstnok forårsaker den skyldiges død. Denne straffende rollen kan minne om Erinnyene sin rolle i Gresk mytologi.

Ifølge de vanligste globale karakteristikkene er Ieler udødelige, vakre, ukroppslige, vellystige og forførende, så vel som gode dansere og sangere. De har langt hår og kler seg i dampende silkeplagg eller linplagg. De er usynlige på dagtid, og kan følgelig oftest oppdages om natten, da med stor fare for den som ser dem. Selv om de ofte har vinger, kan de også flyte i luften uten vinger.

Tradisjonelt sett regner man med at de alle har navn, men at disse er hemmelige og umulig å få kjennskap til. En rekke kallenavn benyttes i stedet, men varsomt, da det å uttale selv kallenavnene medfører risiko for trolldom.

En fast typologi kan imidlertid ikke etableres, fordi den varier fra ett område til ett annet. Dimitrie Cantemir nevnte dem i Frumoasele (De vakre), og forenklet deres mytologiske funksjon i det erotiske feltet. Han betraktet dem som «luftens nymfer, oftest forelsket i vakre unge mennesker».^[1]

Myten om ieler er av usikker opprinnelse. Etymologiene spekulert rundt av mange folklorister er noe fantasifulle, ettersom iele ikke er et substantiv, men et pronomen med en fonetisk uttale nærliggende det rumenske tredjeperson-pronomenet i hunnkjønn flertall.

• Dimitrie Cantemir, Descriptio Moldaviae III, 1
• Victor Kernbach, Dicţionar de mitologie generală, Ed. Albatros, București, 1995, pp. 256–257.

• Ielele
• Ielele, 3. Juli 2012, Candrea Aurel, CrestinOrtodox.ro
• Fantastiske kvinner som tar sinn av syndere, Juni 23, 2013, Roxana Roseti, Hendelse av dagen
• GLEMTE HISTORIER. Dansen Av Ielor Fra Plopeni.«Men hvilke kvinner, Gud!», 22 Januar 2012, Traian George Horia, Hendelse av dagen
• MYSTISK ROMANIA. Ielas, rovdyr eller onde genier, 29. sep 2012, Narcisa Tomulescu, RTV