Implikatur

Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015)

Implikatur er en underliggende mening i talt eller skrevet språk. Implikaturen er ofte kontekstavhengig og bare forståelig for en som har fulgt med i samtalen eller teksten. Uttrykket er ett av de to vanligste i enkel form for pragmatisk (relevansteoretisk) analyse. Motsatt er eksplikatur.

Termen kommer fra lingvisten Paul Grice, som opererer med to hovedvarianter:

  1. Konvensjonell implikatur
  2. Konversasjonell implikatur

Forståelsen av språket i seg selv etablerer konvensjionell implikatur (som dermed er uavhengig av kontekst), mens konteksten etablerer konversasjonell implikatur.

Se også

  • Samarbeidsprinsippet
  • Konversasjonsnormer
Oppslagsverk/autoritetsdata
Store Danske Encyklopædi · Encyclopædia Britannica · Stanford Encyclopedia of Philosophy