Indicatorinae : Etymologi, Inndeling, Litteratur, Referanser Wikipedia, den frie encyklopedi

Indicatorinae

Egentlige voksetere
Gråvokseter (Indicator minor)
Nomenklatur
Indicatorinae Swainson, 1837
Synonymi
Indicatorini
Populærnavn
(egentlige voksetere)
Klassifikasjon
Rike		Dyreriket
Rekke		Ryggstrengdyr
Klasse		Fugler
Orden		Spettefugler
Familie		Vokseterfamilien
Økologi
Antall arter:		11
Habitat:		trelevende, skog- og busklandskap
Utbredelse:		Afrika sør for Sahara og Sørøst-Asia
Inndelt i
Indicator Melichneutes

Indicatoridae (egentlige voksetere) er ei gruppe med middels små trelevende spettefugler, som består av elleve arter fordelt i to slekter. Artene i denne underfamilien skiller seg fra snyltefuglene gjennom et kraftigere nebb og et kosthold som i større grad også består av bivoks. Alle artene i denne gruppen har ekstra tykk hud og tynnvegget muskelmage. Artene er trolig dessuten hekkeparasitter.

Etymologi

Det vitenskapelige navnet på gruppa følger av slektsnavnet Indicator, som igjen følger av artsnavnet indicator. Typearten er honninglosen (I. indicator), som er kjent for å lose både folk og andre dyr til bol med villhonning, i håp om at bolet blir brutt opp så den selv kan nyte av overskuddet med honning og bivoks.^[1] Navnet betyr altså «fugl som indikerer» (hvor det finnes et bol med honning). I så måte er det norske navnet på arten, honninglos, nærmest en direkte og perfekt beskrivende oversettelse.

Inndeling

Inndelingen følger HBW Alive og er i henhold til Short & Horne (2017).^[2] Norske navn på artene følger Norsk navnekomité for fugl og er i henhold til Syvertsen et al. (2008).^[3] Beskrivelser i parentes er ikke offisielle navn. Alle arter har nødvendigvis ikke fått norsk navn.

Treliste

Piciformes, spettefugler, 467–484 arter
- Galbuli, (jakamarfugler), 57 arter
- Pici, (egentlige spettefugler), 410–427 arter
  - Ramphastides, 157 arter
  - Picides, 253–270 arter
    - Indicatoridae, vokseterfamilien, 16 arter
      - Prodotiscinae, (snyltefugler)
      - Indicatorinae, (egentlige voksetere)
        Indicator, (sanne voksetere)
        I. pumilio, dvergvokseter
        
        I. willcocksi, skyggevokseter
        
        I. meliphilus, blekvokseter
        
        I. exilis, skjeggvokseter
        
        I. minor, gråvokseter
        
        I. maculatus, flekkvokseter
        
        I. variegatus, skjellvokseter
        
        I. xanthonotus, gulgumpvokseter
        
        I. archipelagicus, gulskuldervokseter
        
        I. indicator, honninglos
        
        Melichneutes, (lyrehalevoksetere)
        M. robustus, lyrevokseter
    - Picidae, spettefamilien, 237–254 arter

Litteratur

Josep del Hoyo, Nigel J. Collar. HBW and BirdLife International Illustrated Checklist of the Birds of the World. Volume 1 - Non-passerines, 904 sider, juli 2014.
ISBN 978-84-96553-94-1
Josep del Hoyo, Andrew Elliott, Jordi Sargatal. Handbook of the Birds of the World - Volume 7: «Jacamars to Woodpeckers», april 2002,
ISBN 978-84-87334-37-5
Short, Lester & Jennifer Horne (2002): “Family Indicatoridae (Honeyguides)". In: Josep Del Hoyo, Andrew Elliott, Jordi Sargatal (Hrsg.), Handbook of the Birds of the World: Jacamars to Woodpeckers, Vol. 7. Lynx Edicions.
Isack, H.A. & Reyer, H.U. (1989): Honeyguides and honey gatherers: interspecific communication in a symbiotic relationship. Science 243: 1343-1346.

Referanser

^ Jobling, J. A. (2017). Key to Scientific Names in Ornithology. In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.) (2017). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona.
^ Short, L.L. & Horne, J.F.M. (2017). Honeyguides (Indicatoridae). In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona
^ Syvertsen, P. O., Ree, V., Hansen, O. B., Syvertsen, Ø., Bergan, M., Kvam, H., Viker, M. & Axelsen, T. 2008. Virksomheten til Norsk navnekomité for fugl (NNKF) 1990-2008. Norske navn på verdens fugler. Norsk Ornitologisk Forening. www.birdlife.no (publisert 22.5.2008). Besøkt 2016-08-07