Jan Garbarek

Foto: Tore Sætre
Født4. mars 1947[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (77 år)
Momarken
Mysen[5][6][7][8]BeskjeftigelseKomponist, jazzmusiker, saksofonist, plateartist Rediger på WikidataUtdannet vedUniversitetet i OsloBarnAnja GarbarekNasjonalitetNorgeMedlem avKungliga Musikaliska Akademien[9]
The DreamUtmerkelserSpellemannprisen
Norsk kulturråds ærespris (2004)[10]
Buddyprisen (1968)
Ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden (1998)[11]
Willy Brandt-prisen (2014)[12]Musikalsk karriereSjangerJazz[13]InstrumentSaksofon,[14] tenorsaksofon,[15] bassaxofonAktive år1966–PlateselskapECMNettstedhttp://www.garbarek.comIMDbIMDb
Jan Garbarek på Commons

Jan Garbarek (født 4. mars 1947Momarken utenfor Mysen i Østfold, vokst opp på Årvoll i Oslo) er en norsk jazzmusiker som spiller på en rekke forskjellige musikkinstrumenter, men har sopran- og tenorsaxofon som hovedinstrument. Han betraktes av mange som det mest utpregede eksempel på det som kalles «en nordisk tone», og er en av opphavsmennene til det som kalles «fjelljazz». Han er far til musikeren Anja Garbarek.

Biografi

Garbarek ble født i en leir på Mysen for såkalte «displaced persons». Den tyske SS-Sonderlager Mysen ble overtatt av norske myndigheter og drevet av UNRRA.[16] Hans polske far var i tysk fangenskap under annen verdenskrig og arbeidet på jernbanen i Trøndelag da han møtte Kari Nordbø fra Rennebu, Jan Garbareks mor.[17]

Som 15-åring deltok han i NM for amatør-jazzmusikere og vant førstepris både som solist og orkesterleder. I 1960-årene spilte han blant annet sammen med Karin Krog, Jon Christensen, Arild Andersen, Terje Rypdal og George Russell. Dette hadde stor betydning for hans musikalske utvikling. Hans første soloalbum heter Til vigdis og kom i 1967. Året etter ble han tildelt Buddyprisen. I 1970 innledet Garbarek et samarbeid med den tyske produsenten Manfred Eicher og hans plateselskap ECM, et samarbeid som gjorde musikken hans kjent i hele verden og førte til en lang rekke utgivelser. Garbarek, som allerede var en etablert jazzmusiker i Europa med sin egen kvartett (med Bobo Stenson, Palle Danielsson og Jon Christensen), oppnådde verdensberømmelse for sin medvirkning i Keith Jarretts europeiske kvartett med Jon Christensen og Palle Danielsson. Deretter begynte han å gjøre seg bemerket på egen hånd.

Foruten sin lett gjenkjennelige personlige klang er han også kjent for å ha brukt inspirasjon fra mange forskjellige musikalske stilarter i sin musikk. Han har også laget mye musikk til film, teater og ballett. Han har også samarbeidet med lyrikeren Jan Erik Vold på flere album.

Priser

Garbarek mottok i 1978 Oslo bys kunstnerpris. Under Spellemannprisen 1978 ble han tildelt en spesialpris. I 1982 fikk han Gammleng-prisen, i 1986 Paul Robeson-prisen, i 1991 Lindemanprisen og i 1995 Anders Jahres kulturpris. I 1998 ble han utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden,[18] og i 2004 ble han tildelt Norsk kulturråds ærespris. Han er medlem av Kungliga Musikaliska Akademien.[19]

Han ble i 2015 innlemmet i Rockheim Hall of Fame. Høsten 2021 ble Garbarek hedret som del av veggmaleriet «Romsås Wall of Fame» på Romsås senter, sammen med 12 andre kjente lokale helter.[20]

Samarbeid

Blant de mange musikere som Garbarek har spilt sammen med kan nevnes:

Diskografi

  • Rosensfole (1989) med Agnes Buen Garnås
  • I Took Up the Runes (1990)
  • StAR (1991)
  • Living Magic (1991) med Trilok Gurtu
  • Alpstein (1991) med Paul Giger
  • Music for Films (1991) med Eleni Karaindrou
  • Ragas and Sagas (1992) med musikere fra Pakistan [1]
  • Twelve Moons (1992)
  • Stemmer (1992), med Vigdis Garbarek
  • Atmos (1993) med Miroslav Vitouš
  • Madar (1993) med Anouar Brahem og Shaukat Hussain
  • Officium (1994) med The Hilliard Ensemble
  • Trollsyn – Sagnet om Jostedalsrypa (1994)
  • Visible World (1995)
  • Caris Mere (1995) med Stuttgarter Kammerorchester & Giya Kancheli
  • Rites (1998)
  • Mnemosyne (1999) med The Hilliard Ensemble
  • Monodia (2002) med Kim Kashkashian & Tigran Mansurian
  • Universal Syncopations (2003) med Miroslav Vitouš
  • In Praise of Dreams (2004)
  • Stages of a Long Journey (2007) med Eberhard Weber
  • Neighbourhood (2006) med Manu Katché, Tomasz Stańko, Marcin Wasilewski & Sławomir Kurkiewicz
  • Elixir (2008) med Manu Katché
  • Dresden (2009), live
  • Officium Novum (2010) med The Hilliard Ensemble
  • Résumé (2012) med Eberhard Weber
  • Sleeper, (2012), med Keith Jarrett, Palle Danielsson og Jon Christensen (innspilt 1979)
  • Mágico: Carta de Amor (2012), med Charlie Haden og Egberto Gismonti
  • Concert in Athens (2013) med Eleni Karaindrou
  • Hommage à Eberhard Weber (2015) med Eberhard Weber
  • Remember Me, My Dear (2019) med The Hilliard Ensemble

Referanser

  1. ^ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000025125, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id garbarek-jan, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ filmportal.de, Filmportal-ID 409194e84b764707813fca8000bffaf8, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Internet Movie Database, IMDb-ID nm0304912, besøkt 13. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ filmportal.de, Filmportal-ID 409194e84b764707813fca8000bffaf8[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Discogs, Discogs artist-ID 209085[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ ČSFD, ČSFD person-ID 136010[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Brockhaus Online-Enzyklopädie-id garbarek-jan[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ www.musikaliskaakademien.se, besøkt 28. august 2017[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ snl.no, besøkt 16. mars 2022[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ Tildelinger av ordener og medaljer, besøkt 21. februar 2023[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ www.berlinglobal.org, besøkt 16. mars 2022[Hentet fra Wikidata]
  13. ^ Montreux Jazz Festival Database, Wikidata Q99181182 
  14. ^ Montreux Jazz Festival Database, Montreux Jazz Festival konsert ID 2050, Wikidata Q99181182 
  15. ^ Montreux Jazz Festival Database, Montreux Jazz Festival konsert ID 3984, Wikidata Q99181182 
  16. ^ Sandem, Arne (1990). Den siste SS-leiren: SS-Sonderlager - Mysen. Eidsberg: Arne Sandem. 
  17. ^ «Franks åpning». Dagbladet. 25. september 2004. 
  18. ^ «Jan Garbarek utnevnt til Ridder». www.vg.no (norsk). 17. august 1998. Besøkt 23. januar 2019. 
  19. ^ «Ledamöter / Utländska ledamöter» (svensk). Kungl. Musikaliska Akademien. Besøkt 28. august 2017. 
  20. ^ «Wall of Fame skaper stolthet, glede og tilhørighet til nabolaget». groruddalen.no. 10. november 2021. Arkivert fra originalen 11. november 2021. Besøkt 11. november 2021. 

Eksterne lenker

Forrige mottaker:
Jon Fosse
Norsk kulturråds ærespris
(2004)
Neste mottaker:
Agnes Buen Garnås
  • v
  • d
  • r
Oppslagsverk/autoritetsdata
Store norske leksikon · Norsk biografisk leksikon · Store Danske Encyklopædi · Brockhaus Enzyklopädie · Deutsche Biographie · Nationalencyklopedin · BIBSYS · Geni · VIAF · GND · LCCN · ISNI · BNF · BNF (data) · LIBRIS · SUDOC · NLA · NKC · ICCU · CiNii · BBC Things · Munzinger (iba) · MusicBrainz · Discogs · AllMusic