John Demjanjuk

John Demjanjuk
Født3. apr. 1920[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Dubovi Makharyntsi[1]
Berdytsjiv[3]
Død17. mars 2012[1][2][4][5]Rediger på Wikidata (91 år)
Bad Feilnbach[6]
Sykdom
BeskjeftigelseTorturist, militært personell, konsentrasjonsleirvakt, mekaniker Rediger på Wikidata
NasjonalitetSovjetunionen
USA (19582004)
statsløshet (2004–)
TroskapNazi-Tyskland
VåpenartDen røde armé, Schutzstaffel
Militær gradSoldat
Dømt forForbrytelser mot menneskeheten, mord
Deltok iAndre verdenskrig

John Demjanjuk på Commons

John Demjanjuk (født Ivan Mykolaiovisj Demjanjuk, ukrainsk: Іван Миколайович Дем'янюк 3. april 1920 i Dubovi Makharintsi i nåværende Ukraina, død 17. mars 2012 i Bad Feilnbach ved Rosenheim i Bayern[7]) var en ukrainskfødt amerikansk bilfabrikkarbeider som tjenestegjorde som soldat i Den røde armé og senere i Den russiske frigjøringsarméen under andre verdenskrig. Demjanjuk ble tatt som krigsfange av tyskerne, og ble på 1980-tallet anklaget for å ha jobbet som vakt i en konsentrasjonsleir etter at han ble tatt til fange. Han ble utlevert til Israel i 1986 men ble til slutt frifunnet av Israels høyesterett i 1993. Demjanjuk reiste da tilbake til USA. I 2009 ble han utlevert til Tyskland og i 2011 i førsteinstansdomstolen Landgericht München II dømt for medvirkning til drap på 27 900 jøder.[8] Dommen ble anket og ble aldri rettskraftig. Som følge av Demjanjuks bortgang i 2012, før behandlingen av anken, ble dommen fra landretten opphevet. Det ble fra FBIs side hevdet at bevis i saken var fabrikkert av Sovjetunionen.[9] Selv hevdet Demjanjuk at han var innsatt som sovjetisk krigsfange i en fangeleir hele tiden etter at han ble tatt som krigsfange av tyskerne, og anklaget Tyskland for å bruke ham og andre ukrainere som syndebukker. Han mente han var et offer for både Sovjetunionen og det nasjonalsosialistiske Tyskland.

Andre verdenskrig

Demjanjuk ble innrullert og tjenestegjorde i Den røde armé i 1941 og ble tatt som krigsfange av tyskerne i 1942. I begynnelsen av 1945 ble han soldat i Den russiske frigjøringsarméen, en hærstyrke på rundt en million hovedsakelig bestående av russere og ukrainere som kjempet på tysk side mot Stalin.

Etter krigen

Demjanjuk emigrerte til USA med sin kone i 1952 og i 1956 endret han fornavnet til John, som er den engelske formen for det russiske navnet Ivan.[10] To år senere ble han amerikansk statsborger. For å få oppholdstillatelse i USA måtte han lyve om at han hadde forlatt Sovjetunionen før 1939, da han i henhold til internasjonale avtaler skulle ha vært sendt tilbake til Ukraina.[10] Paret hadde møttes i en flyktningleir. Han jobbet i det meste av sitt yrkesliv for en av Fords bilfabrikker.

Rettssaker

I 1975 skrev Demjanjuk et brev til sin mor i Sovjetunionen hvor han fortalte at han fortsatt var i live. Det var da 34 år siden moren hadde sett eller hørt fra ham, og hun hadde i mange år trodd sønnen var død. Moren kontaktet da myndighetene for å opplyse om at hun ikke lenger hadde rett til pensjon som mor til en død soldat.[10] Dette brevet satte i gang begivenheter som førte til at Demjanjuk ble anklaget og siden frifunnet for krigsforbrytelser, og siden anklaget på nytt. Demjanjuk ble fratatt sitt amerikanske statsborgerskap i 1981, som følge av at han hadde gitt uriktige opplysninger da han fikk opphold.[10]

Rettssak i Israel

I 1986 ble Demjanjuk utlevert fra USA til Israel og dømt til døden der i 1988 for krigsforbrytelser utført av «Ivan den grusomme», en beryktet SS-vakt ved konsentrasjonsleiren Treblinka under andre verdenskrig. Dommen ble satt til side av israelsk høyesterett i 1993, grunnet tvil om Demjanjuk og «Ivan den grusomme» var samme person, samtidig som de israelske dommerne hevdet at alt bevismaterialet pekte på at Demjanjuk hadde tjenestegjort i Sobibor.[10] Det kom imidlertid fram at de vaktene som ble arrestert og senere henrettet av sovjeterne etter krigen i sine forklaringer hadde hevdet at Ivan den grusomme het Ivan Marchenko.[11] Imidlertid var Marchenko også etternavnet til Demjanjuks mor, og han kunne ha brukt dette navnet i Treblinka.[11] Etter frifinnelsen flyttet Demjanjuk tilbake til USA.

Rettssak i Tyskland

I 2001 ble det reist ny sak mot Demjanjuk for krigsforbrytelser. Han ble 2002 igjen fratatt sitt amerikanske statsborgerskap og i 2009 utlevert til Tyskland, hvor han ble anklaget for krigsforbrytelser i forbindelse med vakttjeneste ved konsentrasjonsleirene Sobibór og Majdanek i Polen og Flossenbürg i Tyskland.

I april-mai 2009 ble den da 89 år gamle Demjanjuk fraktet i ambulanse til flyplassen og deportert til Tyskland, hvor han 12. mai ble sendt til Stadelheim fengsel i München. 3. juli ble det erklært at han var skikket til å bli stilt for retten. Han ble tiltalt for medvirkning til 27 900 drap på jøder.[12] Det var 270 journalister akkreditert ved rettssaken.[13]

Demjanjuk hevder selv at han var innsatt som sovjetisk krigsfange i Sobidor.[14] Ingen nålevende vitner har kunnet knytte Demjanjuk til konkrete forbrytelser eller bekrefte at han var vakt der[15], slik at bevisene bygger på dokumenter fra krigstiden, særlig et tysk identitetskort som skal bekrefte at han tjenestegjorde som vakt.[16][15] I april 2011 ble det offentliggjort at FBI mente det var meget sannsynlig at identitetskortet ble fabrikkert av Sovjetunionen som en del av en kampanje for å sverte anti-kommunistiske emigranter.[9]. Tyske eksperter mente imidlertid at identitetskortet var ekte.[10] Videre står Demjanjuks navn på vaktlister som ble funnet i tyske arkiver, og de tyske anklagerne mente disse ikke kunne ha blitt forfalsket av sovjeterne.[10]

Professor i strafferett Klaus Marxen ved Humboldt-universitetet i Berlin mente det var «svært problematisk» å kjenne en enkeltperson skyldig basert på en generell historisk konklusjon snarere enn konkrete beviser for hva personen har gjort.[17] Dommerne måtte ta stilling til om Demjanjuk eventuelt meldte seg som vakt for å redde sitt eget liv, da sovjetiske krigsfanger ble behandlet svært dårlig.[17] Demjanjuks forsvarere hevder han var et offer for både Sovjetunionen og det nasjonalsosialistiske Tyskland.[18]

Demjanjuk led av uhelbredelig leukemi (kreft).[19]

12. mai 2011 ble han av Landgericht München II dømt til fem års fengsel for medansvar for drap på 27 900 jøder.[16] Retten fant det bevist at han var en av vaktene i utryddelsesleiren Sobibór. Men på grunn av hans høye alder ble Demjanjuk likevel løslatt fra fengsel. Dommeren tok også hensyn til tiden Demjanjuk allerede hadde sittet fengslet.[20] Dommen fra landretten, som er en førsteinstansdomstol, ble anket, og dommen ble aldri rettskraftig. Demjanjuk døde året etter, og dommen ble dermed opphevet. Saken i Tyskland er dermed avsluttet uten domfellelse.[21]

Se også

Referanser

  1. ^ a b c Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/John-Demjanjuk, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 26. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b National Geographic, verkets språk spansk, historia.nationalgeographic.com.es, besøkt 21. juni 2023[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ «Nazi war criminal John Demjanjuk dies at 91», arkiveringsdato 5. mai 2012, arkiv-URL web.archive.org, besøkt 12. august 2012[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ «Nazi camp guard Demjanjuk die». BBC News. 17. mars 2012. Besøkt 17. mars 2012. 
  8. ^ «John Demjanjuk guilty of Nazi death camp murders» BBC News 12. mai 2011, besøkt 12. mai 2011
  9. ^ a b «- Nøkkelbevis mot Demjanjuk ble fabrikkert av Sovjetunionen», Aftenposten, publisert 14. april 2011, besøkt 12. mai 2011
  10. ^ a b c d e f g «Trial of suspected Nazi mass murderer John Demjanjuk could be based on fabricated evidence, FBI claims» Daily Mail online publisert 13. april 2011, besøkt 14. mai 2011
  11. ^ a b «Who Is Ivan the Terrible?» The Harvard Crimson, publisert 5. februar 1993, besøkt 14. mai 2011
  12. ^ «Germany files charges against alleged Nazi guard Demjanjuk», Deutsche Welle (dw.world.de), publisert 13. juli 2009, besøkt 12. mai 2011
  13. ^ «The Quiet Death of a Nazi: Martin Sandberger's Last, and Only, Interview - DER SPIEGEL - International». www.spiegel.de (engelsk). 15. april 2010. Besøkt 15. januar 2020. 
  14. ^ «Fangevokter (91) dømt for 28.000 drap»[død lenke] Nettavisen, publisert 12. mai 2011, besøkt 14. mai 2011
  15. ^ a b «German court convicts Demjanjuk of Nazi war crimes» Yahoo News, publisert 12. mai 2011, besøkt 14. mai 2011
  16. ^ a b «Dømt til fem år fengsel for drapet på 27.900 jøder», Aftenposten, publisert 12. mai 2011, besøkt 12. mai 2011
  17. ^ a b «Demjanjuk Nazi Trial Raises Historic, Legal Questions (Update1)» Arkivert 23. juli 2013 hos Wayback Machine. bloomberg.com 30. november 2009, besøkt 12. mai 2011
  18. ^ Demjanjuk attorney says his client a victim of both Soviets and Nazis Yahoo News, publisert 4. mai 2011, besøkt 14. mai 2011
  19. ^ «Demjanjuk Is Charged Over 27,900 Murders in Nazi Camp (Update3)» Arkivert 21. mars 2010 hos Wayback Machine., bloomberg.com, publisert 13. juli 2009, besøkt 12. mai 2011
  20. ^ «Demjanjuk løslatt etter dom for naziforbrytelser», fvn.no, publisert 12. mai 2011, besøkt 12. mai 2011
  21. ^ Semotuik, Andrij A. (21 March 2012) "In memory of John Demjanjuk". Kyiv Post
Oppslagsverk/autoritetsdata
Encyclopædia Britannica · Deutsche Biographie · Nationalencyklopedin · BIBSYS · VIAF · GND · LCCN · ISNI · BNF · BNF (data) · LIBRIS · SUDOC · NLA · NKC