Karl II av England

Født29. mai 1630^[1][2][3][4]
LondonDød6. feb. 1685^[1][2][3][4] (54 år)
LondonBeskjeftigelsePolitiker, slavehandler, monark, kunstsamler, monark Embete

• Engelsk monark (1660 (etter den julianske kalenderen) – 1685 (etter den julianske kalenderen))
• monarch of Scotland (1660–1685)
• King of Ireland (1660–1685) 

EktefelleKatarina av BraganzaPartner(e) FarKarl I^[6][5]MorHenrietta Maria av Frankrike^[6][5]Søsken BarnMinst 14 barn, alle uektefødtNasjonalitetKongeriket EnglandGravlagtWestminster AbbeyMedlem avRoyal Society (1665–)UtmerkelserFellow of the Royal Society
HosebåndsridderAnnet navnCharles IIRegjeringstid29. mai 1660–6. februar 1685 Signatur

Våpenskjold

---

Karl II (Charles II, født 29. mai 1630 i London, død 6. februar 1685 samme sted) var konge av England, Skottland og Irland fra 30. januar 1649 (de iure), eller fra 29. mai 1660.

Hans far, Karl I ble henrettet etter borgerkrigen, og monarkiet ble avskaffet og erstattet av Oliver Cromwells protektorat. Etter Cromwells død ble monarkiet restaurert, med Karl II som konge.

Liv og virke

Interregnum

Selv om parlamentet i Skottland proklamerte Karl II som konge av Storbritannia og Irland i Edinburgh den 6. februar 1649, vedtok det engelske parlamentet isteden en vedtekt som gjorde enhver slik proklamasjon ulovlig. England gikk inn i en periode kjent som interregnum eller det engelske samveldet, og landet var en de facto republikk, ledet av Oliver Cromwell som Lord Protector.

I landflyktighet

Cromwell beseiret Karl II i slaget ved Worcester den 3. september 1651. Karl flyktet til det europeiske fastlandet. Cromwell ble den ubestridte enehersker av England, Skottland og Irland mens Karl tilbrakte de ni neste årene i landflyktighet i Frankrike, De forente Nederlandene og i spanske Nederlandene.

Tilbake til Storbritannia

En politisk krise kom etter Cromwells død i 1658 som resulterte i at monarkiet til sist ble gjeninnført, og Karl ble invitert til å komme tilbake til Storbritannia. Den 29. mai 1660, på hans 30. fødselsdag, ble han mottatt i London til offentlig begeistring. Etter 1660 ble alle rettslige dokumenter datert som om Karl hadde etterfulgt sin far som konge i 1649.

Karls engelske parlament bestemte lover kjent som Clarendon-loven, formet for styrke posisjonen til den gjenetablerte engelske kirke. Karl samtykket til denne loven selv om han selv støttet en politikk som innebar religiøs toleranse, eksempelvis overfor katolikker.^{[trenger referanse]} Den mest betydelige utenrikspolitiske saken i Karls tidligste år var den andre anglo-nederlandske krig.

I 1670 inngikk Karl en hemmelig avtale i Dover som innebar en allianse med fetteren kong Ludvig XIV av Frankrike. Ludvig gikk med på å støtte Karl i den tredje anglo-nederlandske krig og betale Karl en pensjon.^{[trenger referanse]} Karl lovte å gjeninnføre religiøs frihet for katolikker og protestantiske dissentere med hans kongelige erklæring om overbærenhet (Declaration of Indulgence) av 1672, men det engelske parlament tvang ham til å trekke den tilbake.^{[trenger referanse]}

I 1679 kom Titus Oates' avsløringer av en påstått katolsk sammensvergelse, pavekonspirasjonen, som utløste etterfølgerkrisen da det ble avslørt at Karls bror og antatte arving, Jakob Stuart, hertug av York, var katolikk. Krisen førte til dannelsen av to politiske partier, whigene, «jordbrukspartiet», som kjempet for at kongens bror som katolikk ikke kunne arve tronen, og toryene, «hoffpartiet», som var imot å utelukke kongens bror selv om han var katolikk. Kongen var på linje med toryene og som følge av avsløringen om Rye House-komplottet om å myrde både Karl og hans bror i 1683 ble en del ledere hos whigene enten drept eller tvunget til å rømme til utlandet. Karl oppløste det engelske parlamentet i 1681, og styrte alene fram til sin død den 6. februar 1685. Han ble tatt imot i den katolske kirke på sitt dødsleie, og ble således den første katolske monark i England siden Maria Tudors død i 1558.

Merry Monarch

Karl var populært kjent som «den muntre monarken» (Merry Monarch), både i referanse til hans livlighet og hans dekadente hedonisme ved hans hoff og den generelle lettelse ved hans styre, etter et tiår med styret til Cromwell og hans puritanisme, der dans, teaterforestillinger og julefeiring hadde vært forbudt. I 1660 gjeninnførte Karl ikke bare kongedømmet, men også feiring av julen, som under Cromwell skulle tilbringes i respektfull kontemplasjon.^[7]

Karls hustru, Katarina av Braganza, fikk ingen barn, men Karl anerkjente minst 12, kanskje 14, uektefødte barn med forskjellige elskerinner - to sønner med skuespillerinnen Nell Gwyn, fem barn med Barbara Villiers, som sammen med sin mann Roger Palmer hadde flyttet til Nederland under Cromwells styre for å støtte Karl. Det var der de innledet sitt forhold, og hun og mannen ble utnevnt jarl og grevinne av Castlemaine slik at de barna Barbara eventuelt ville få med kongen, var sikret en tittel og arv.^[8]

Med elskerinnen Lucy Walter fikk kong Karl sin første utenomekteskapelige sønn James Scott, 1. hertug av Monmouth. I 1685 utfordret Monmouth sin farbror, kong Jakobs, rett til den britiske trone («Monmouthopprøret»). Da barn født utenfor ekteskap var utelukket fra å tiltre tronen, ble Karl etterfulgt av sin bror Jakob.

Stamtavle

Karl II av England – stamtavle i tre generasjoner
Karl II av England	Far: Karl I av England	Farfar: Jakob I av England	Farfars far: Henry Stuart, lord Darnley
			Farfars mor: Maria I av Skottland
		Farmor: Anna av Danmark	Farmors far: Frederik II av Danmark og Norge
			Farmors mor: Sophie av Mecklenburg-Gustrow
	Mor: Henrietta Maria av Frankrike	Morfar: Henrik IV av Frankrike	Morfars far: Anton av Bourbon
			Morfars mor: Johanna III av Navarra
		Mormor: Maria de' Medici	Mormors far: Frans I av Toscana
			Mormors mor: Johanna av Østerrike

Referanser

Litteratur

• Ashmole, Elias (1715), The History of the Most Noble Order of the Garter, London: Bell, Taylor, Baker and Collins 
• BBC staff (October 2003), Charles II and the women who bore his children, BBC, http://www.bbc.co.uk/pressoffice/pressreleases/stories/2003/10_october/23/charles_ii_mistresses.pdf 
• Bombay: History of a City, The British Library Board, arkivert fra originalen on 25 juni 2013, https://web.archive.org/web/20130625131303/http://www.bl.uk/learning/histcitizen/trading/bombay/history.html, besøkt 19 April 2010 
• «Nova et Vetera», British Medical Journal 2 (4064): 1089, 1938, DOI:10.1136/bmj.2.4064.1089, JSTOR 20301497 
• Brown, K. M., red. (2007–2017), «Proclamation: of King Charles II, 5 January 1649 (NAS. PA2/24, f.97r-97v.)», The Records of the Parliaments of Scotland to 1707, University of St Andrews, http://www.rps.ac.uk/search.php?action=fetch_jump&filename=charlesi_ms&jump=charlesi_t1649_1_70_d5_trans&type=ms&fragment=m1649_1_71_d6_ms, besøkt 5 August 2016 
• Bryant, Mark (2001), Private Lives, London: Cassell, ISBN 0-304-35758-8 
•  Chisholm, Hugh, red. (1911). «East India Company». Encyclopædia Britannica. 8 (11th utg.). Cambridge University Press. s. 834–835. 
• Cokayne, George E.; Revised and enlarged by Gibbs, Vicary; Edited by Doubleday, H. A., Warrand, D., and de Walden, Lord Howard (1926), «Appendix F. Bastards of Charles II», The Complete Peerage, VI, London: St Catherine Press 
• Doble, C. E., red. (1885), Remarks and Collections of Thomas Hearne, 1, Oxford: Clarendon Press for the Oxford Historical Society 
• Falkus, Christopher (1972), The Life and Times of Charles II, London: Weidenfeld and Nicolson, ISBN 0-297-99427-1 
• Fraser, Antonia (1979), King Charles II, London: Weidenfeld and Nicolson, ISBN 0-297-77571-5 
• Gloucester City Council (pdf), Schedule of Listed Buildings by Grading, s. 349, arkivert fra originalen. Error: If you specify |archiveurl=, you must also specify |archivedate=, https://web.archive.org/web/20170116163435/http://www.gloucester.gov.uk/resident/Documents/Planning%20and%20Building%20Control/Schedule%20of%20Listed%20Buildings%20by%20Grading.pdf, besøkt 14. januar 2017 
• Haley, K.H.D. (1985), Politics in the Reign of Charles II, Oxford: Basil Blackwell, ISBN 0-631-13928-1 
• The Royal Charter of the Hudson's Bay Company, Hudson's Bay Company, http://www.hbc.com/hbcheritage/collections/archival/charter/, besøkt 29. april 2017 
• Hume, David (1778), The History of England from the Invasion of Julius Caesar to the Revolution in 1688, VIII, London: printed for T. Cadell, s. 212 
• Hutton, Ronald (1989), Charles II: King of England, Scotland, and Ireland, Oxford: Clarendon Press, ISBN 0-19-822911-9 
• Israel, J. I. (1998), The Dutch Republic; Its rise, greatness, and fall 1477–1806, Oxford 
• Louda, Jiří; Maclagan, Michael (1999) [1981], Lines of Succession: Heraldry of the Royal Families of Europe (2nd utgave), London: Little, Brown, ISBN 978-0-316-84820-6 
• Melville, Lewis (2005) [1928], The Windsor Beauties: Ladies of the Court of Charles II, Loving Healing Press, s. 91, ISBN 1-932690-13-1 
• Miller, John (1991), Charles II, London: Weidenfeld and Nicolson, ISBN 0-297-81214-9 
• Ogg, David (1955), England in the Reigns of James II and William III, Oxford University Press 
• Pearson, Hesketh (1960), Charles II: His Life and Likeness, London: Heinemann 
• Raithby, John, red. (1819), «Charles II, 1672: An Act for preventing Dangers which may happen from Popish Recusants», Statutes of the Realm: volume 5: 1628–80, http://www.british-history.ac.uk/report.asp?compid=47451, besøkt 19 April 2010 
• Raithby, John, red. (1819a), «Charles II, 1678: (Stat. 2.) An Act for the more effectuall preserving the Kings Person and Government by disableing Papists from sitting in either House of Parlyament», Statutes of the Realm: volume 5: 1628–80, http://www.british-history.ac.uk/report.asp?compid=47482, besøkt 19 April 2010 
• Roberts, Jacob (Fall 2015), «Tryals and tribulations», Distillations Magazine 1 (3): 14–15, https://www.sciencehistory.org/distillations/magazine/tryals-and-tribulations, besøkt 22 March 2018 
• Sheppard, F. H. W., red. (1966), «Soho Square Area: Portland Estate: Soho Square Garden», Survey of London: volumes 33 and 34: St Anne Soho, http://www.british-history.ac.uk/report.aspx?compid=41027, besøkt 19 April 2010 
• The Royal Household (2009), Charles II (r. 1660–1685), Official website of the British Monarchy, http://www.royal.gov.uk/HistoryoftheMonarchy/KingsandQueensoftheUnitedKingdom/TheStuarts/CharlesII.aspx, besøkt 19 April 2010 
• Weber, Harold (1988), «Representations of the King: Charles II and His Escape from Worcester», Studies in Philology (University of North Carolina Press) 85 (4): 489-509 
• Weir, Alison (1996), Britain's Royal Families: The Complete Genealogy (Revised utgave), Random House, ISBN 0-7126-7448-9 

Eksterne lenker

• (en) Charles II of England – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• (en) Charles II of England – galleri av bilder, video eller lyd på Commons

Forgjenger:  Interregnum Richard Cromwells protektorat

Konge av England, Skottland og Irland (1660–1685)

Etterfølger:  Jakob II/VII