Karl Straube
Karl Straube | |||
---|---|---|---|
Født | 6. jan. 1873[1][2][3][4] Berlin[5] | ||
Død | 27. apr. 1950[1][2][3][4] (77 år) Leipzig[6] | ||
Beskjeftigelse | Organist, dirigent, musikkforsker, korleder, universitetslærer, komponist | ||
Embete |
| ||
Parti | Nationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei (1926–) | ||
Nasjonalitet | Tyskland | ||
Gravlagt | Südfriedhof Leipzig | ||
Signatur | |||
Karl Straube på Commons |
Montegomery Rufus Karl Siegfried Straube (1873–1950) var en tysk organist, dirigent og pedagog.
Bakgrunn og utdannelse
Karl Straube var sønn av en tysk far og engelsk mor.[7] Han fikk sin første musikalske utdannelse av sin far som var instrumentmaker og organist i Heilig Kreuz Kirche i Kreuzberg i Berlin.[8] Deretter bygget han seg opp som autodidakt, og tok aldri noen akademisk utdannelse.[9]
I 1888 ble han elev av Heinrich Reimann i orgelspill[8] og i 1897 organist i Willibrordi-kirken i Wesel, Nordrhein-Westfalen. Straube reiste i årene fra 1894 til 1897 på flere konsertturnéer i Europa, og fikk et godt renommé som organist. I 1898 ble han kjent med Max Reger i Frankfurt am Main, og deres vennskap skulle vare helt til Regers død i 1916. Straube bidro med sine konserter sterkt til å gjøre Regers verker kjent i Tyskland.
I 1902 ble Straube ansatt som organist i Thomaskirche i Leipzig og orgellærer på konservatoriet.[8] Kort tid etter overtok han ledelsen av Bachforeningen (Bachverein) og i tillegg ansvaret for oppføringen av symfoniske verker med kor i Gewandhaus. Thomaskirken fikk med ansettelsen av Straube fornyet sin posisjon som et kirkemusikalsk sentrum.[10] I Leipzig spilte han en viktig rolle under «gjenoppdagingen» av Johann Sebastian Bachs musikk. Da Gustav Schreck døde i 1918, ble Straube enstemmig valgt som hans etterfølger som Thomaskantor.
Han ble medlem av NSDAP allerede i 1926.[11]
Arven etter Karl Straube
Straube utviklet kirkemusikkutdannelsen i Leipzig til å bli den ledende i Europa.[10] Hans reiser med Thomanerkoret i Skandinavia inspirerte dessuten mange musikere i Norden til å lage kirkemusikalske sentre etter mønster av Leipzig. Dansken Niels Otto Raasted, islendingen Pall Isolfsson og nordmannen Arild Sandvold var elever av Straube, og alle tre ble domorganister i henholdsvis København, Reykjavík og Oslo. Blant de mange andre som lærte å spille orgel av Straube var Ludvig Nielsen, Erik Saltnessand,[12] Rudolf Mauersberger, Jan Bender, Hermann Keller, Heinrich Fleischer og Michael Schneider.
I 1919 holdt Straube et orgelseminar i Frogner kirke i Oslo, etter invitasjon fra sangpedagogen og musikkritikeren Arne van Erpekum Sem.[13] Under seminaret møtte han blant andre Arild Sandvold.[14] Da koret Cæciliaforeningens dirigent Karl Nissen ble syk, overtok Straube som dirigent ved oppførelsen av Händels Dettinger Te Deum. Etter Straubes forslag ble Cæciliaforeningen deretter i 1921 arrangør av den første Bachfest i Norden.[10] Bachfesten i Oslo gikk over fire konsertdager og ble avviklet etter mønster fra Bachfestene i Tyskland. Bachfestene skulle gjøre Bachs verker kjent. Den store Gesamtausgabe i 46 bind var utgitt så sent som i 1900 og på dette tidspunkt var Bachs kantater fremdeles lite fremført.[14] Den første Bachfest ble avholdt i Berlin 1906.[14]
Karl Straube besøkte også Norge med Thomaskoret i 1939.[15] Konserten ble anmeldt av David Monrad Johansen i Aftenposten, i meget rosende ordelag.[16]
Referanser
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000001509, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Montgomery Rufus Karl Siegfried Straube, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id straube-montgomery-rufus-karl-siegfried[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b International Music Score Library Project, IMSLP-identifikator Category:Straube,_Karl, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Internettsiden Bach Cantatas Website besøkt 23. februar 2015
- ^ a b c Zentralbibliothek Zürich besøkt 19. februar 2015
- ^ Loh-Kliesch, André. «Straube, Karl - Organist und Thomaskantor in Leipzig». www.leipzig-lexikon.de (tysk). Besøkt 12. mars 2017.
- ^ a b c Harald Herresthal: Musikkmetropolen Leipzig og Edvard Grieg.i Jarle Simensen (red.): Tyskland - Norge. Den lange historien. Aschehoug 1999 ISBN 82-518-3857-6
- ^ Klee, Ernst (2007). Das Kulturlexikon zum Dritten Reich : wer war was vor und nach 1945. Frankfurt am Main: S. Fischer. ISBN 978-3-10-039326-5. OCLC 85243554.
- ^ Koret Samklang, 1913 24. september 1953, jubileumsskrift
- ^ Tidens Tegn 1919.07.31. Norge;Oslo;;Oslo;;;;. 1919-07-31. s. 2.
- ^ a b c Harald Herresthal: Arild Sandvold 1895-1984. Vår fremste kirkemusiker. ISBN 82-7093-276-0
- ^ «I går aftes kom Thomanerne og i aften synger de i Vår Frelsers kirke». Aftenposten. 15. september 1939.
- ^ David Monrad Johansen (16. september 1939). «Thomanerkoret». Aftenposten.
Eksterne lenker
- (en) Karl Straube – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- v
- d
- r
- …
- Thidericus (ca 1295)
- …
- Johannes Steffani de Orba (1436–1443)
- Thomas Ranstete (1443–1444)
- Peter Seehausen (ca 1460)
- Martin Klotzsch (ca 1470)
- Johannes Fabri de Forchheym (ca 1472)
- Ludwig Götze (fra 1480)
- Gregor Weßnig (1482–1488)
- Heinrich Höfler (1488–1490)
- Nikolaus Zölner (ca 1494)
- Johannes Conradi (ca 1508)
- Johann Scharnagel (ca 1513)
- Georg Rhau (1518–1520)
- Johannes Galliculus (1520–1525)
- Valerian Hüffeler (1526–1530)
- Johann Hermann (1531–1536)
- Wolfgang Jünger (1536–1539)
- Johannes Bruckner (1539–1540)
- Ulrich Lange (1540–1549)
- Wolfgang Figulus (1549–1551)
- Melchior Heger (1553–1564)
- Valentin Otto (1564–1594)
- Sethus Calvisius (1594–1615)
- Johann Hermann Schein (1615–1630)
- Tobias Michael (1631–1657)
- Sebastian Knüpfer (1657–1676)
- Johann Schelle (1677–1701)
- Johann Kuhnau (1701–1722)
- Johann Sebastian Bach (1723–1750)
- Johann Gottlob Harrer (1750–1755)
- Johann Friedrich Doles (1756–1789)
- Johann Adam Hiller (1789–1801)
- August Eberhard Müller (1801–1810)
- Johann Gottfried Schicht (1810–1823)
- Christian Theodor Weinlig (1823–1842)
- Moritz Hauptmann (1842–1868)
- Ernst Friedrich Richter (1868–1879)
- Wilhelm Rust (1880–1892)
- Gustav Schreck (1893–1918)
- Karl Straube (1918–1939)
- Günther Ramin (1939–1956)
- Kurt Thomas (1957–1960)
- Erhard Mauersberger (1961–1972)
- Hans-Joachim Rotzsch (1972–1991)
- Georg Christoph Biller (1992–2015)
- Gotthold Schwarz (2016–2021)
- Andreas Reize (2021–)
Portal: Tyskland