Kjemosyntese

I Kjemosyntese utnytter bakterier uorganiske molekyler og energi som frigjøres ved oksidasjon, men ellers er den helt lik fotosyntesen. I begge syntesetypene brukes energien til å spalte vannmolekylene og bygge hydrogenet sammen med karbondioksid til energirike karbohydratmolekyler.

De fleste bakterier og alle dyr er heterotrofe. Noen få bakterieformer har kjemosyntese og er autotrofe. Eksempler på dette er svovelbakterier eller nitrogenfikserende bakterier. Svovelbakterier får energi til syntese ved å oksidere hydrogensulfid til svovel og videre til sulfat.

    H2S → S → SO4

Jernbakterier oksiderer toverdig jern til treverdig.

   Fe2+ → Fe3+

Når liv først ble til var alt liv på jorden sannsynligvis lignende former av autotrofe bakterier, de fleste biologer tror at fotosyntesen ble utviklet hos organismer med kjemosyntese som utviklet klorofyll.

Se også

  • Fotosyntese
  • Bakterier

Kilder

  • (no) «Kjemosyntese» i Store norske leksikon
  • v
  • d
  • r
Fysiologi
Stoffskifte
Ekskresjon · Fordøyelse (system· Fotosyntese · Kjemosyntese · Åndedrett
Regulering
Osmotisk · Temperatur
Sirkulasjon
Kontrollsystemer
Hormonsystem · Nervesystem (Sanseorganer · Muskelfunksjon · Elektriske organer)
Relaterte artikler
Oppslagsverk/autoritetsdata
Store norske leksikon · Store Danske Encyklopædi · Encyclopædia Universalis