Klatreplante

En klatreplante er en plante med en tynn stengel som ikke er selvbærende.

Klatreplanten støtter seg til underlaget ved hjelp av slyngtråder, kroker eller festeskiver. De kan være både urter og forvedede planter. Forvedede klatreplanter kalles også lianer. Klatreplanter kan klatre både på andre planter og på berg, husvegger, murer, gjerder, master, barduner og andre gjenstander.

En undergruppe av klatreplanter er slyngplanter. De slynger stengelen rundt andre planter, eller andre lange, smale gjenstander. Slyngeretningen varierer mellom ulike arter, og svært få arter kan slynge seg i begge retninger. Venstreslyngende, som strandvindel, slynger seg motsols når en ser planten ovenfra. Høyreslyngende, som vindelslirekne og humle, slynger seg medsols sett ovenfra.

Klatreplanter i Norge

Viltvoksende

Det finnes flere viltvoksende klatreplanter i Norge. Eføy har festerøtter; vikke, flatbelg og skogranke bruker slyngtråder, mens de andre er slyngplanter.

• vivendel (Lonicera periclymenum)
• eføy, bergflette (Hedera helix)
• humle (Humulus lupulus)
• slyngsøtvier (Solanum dulcamara)
• skogranke (Clematis sibirica)
• snyltetråd (Cuscuta europaea))
• timiansnyltetråd (Cuscuta epithymum)
• åkervindel (Convolvulus arvensis)
• strandvindel (Calystegia sepium)
• vindelslirekne (Fallopia convolvulus)
• flatbelg (Lathyrus)
• vikke (Vicia)

Plantede

Mange klatreplanter fra andre land brukes som prydvekster i hager.

• kattebusk (Actinidia)
• pipeholurt (Aristolochia macrophylla)
• frøbusk (Celastrus)
• klematis (Clematis)
• klatreslirekne, arkitektens trøst (Fallopia baldschuanica)
• kaprifol (Lonicera caprifolium)
• villvin (Parthenocissus)
• klatreroser (Rosa)
• vin (Vitis)
• blåregn (Wisteria)

Litteratur

• Den store hageboken. Det Beste. 1973. s. 576–584. ISBN 82-7010-019-6. 
• R. Ross (2000). Klatreplanter. Oversatt og tilrettelagt for norske forhold av I. Handegård. Gyldendal. s. 14–15. ISBN 82-05-25604-7. 

Eksterne lenker

• (en) Climbing plants – kategori av bilder, video eller lyd på Commons